Hundens marerittuke

Hunder liker å være sammen med familien sin og gjøre de vante tingene. Uka som snart står foran oss er for mange hunder den verste i året. En ting er alle hundene (og andre dyr og mennesker!) som er redd for raketter: smell og lysglimt som mange steder kommer brått og uventet gjennom hele romjula. Men også alt det uvante og stressende som skjer i tilknytning til jula:

- eiere som stresser og er fulle av adrenalin og kortisol 

- eiere som er sinte og irritable fordi de ikke er klare til jul / eller ikke takler familien sin for tett på over tid

- eiere som endrer atferd fordi de drikker alkohol

- eiere som pga familieselskap ikke har tid nok til de vanlige rutinene som snuseturer, trening eller skogsturer

- fjerne slektninger og venner som plutselig invaderer hjemmet og blir altfor lenge (kanskje flere dager!)

- timevis alene hjemme på uvante tider fordi eierne er i selskap eller på julearrangementer

- folk med allergi mot hunder (eller bare frykt for hunder) som gjør at hunden stenges unna over lengre tid

De fleste hunder liker rutiner, og at dagene er litt forutsigbare. Noen hunder tåler dårlig store endringer og kan fort finne på å måtte roe seg selv ned når verden oppleves kaotisk. Hundens måter å håndtere eget stress på er å tygge på ting (feks sofahjørner, sko, gulvtepper i mangel av egne tyggeting), bli "hyper" og "ulydig" eller helt apatisk. Mange hunder klarer ikke å slappe av med kroppen full av stress og eiere kan da tenke at den trenger en skikkelig løperunde for å få det ut. Det er sjelden lurt. En hund som er full av stress vil bare forsterke reaksjonene ved å herje enda mer og da kan det fort gå i ball.

Min erfaring, med en hund som altfor fort blir altfor stressa, er at det er viktig å holde på rutinene så godt det lar seg gjøre. Det er også viktig å gi Chantie en ordentlig luftetur i god tid før hun skal være alene eller utsettes for noe uvant. Men denne lufteturen skal ikke være fylt av fart og spenning - den bør være rolig og inneholde store mengder av spennende snusing, hjernetrim (oppgaveløsing) og gjerne også balansetrening. Grunnen til at turen/treninga bør gjøres i god tid før vi feks skal dra fra henne, er at hun må få mulighet til å roe seg helt ned hjemme sammen med oss først. Å forlate en hund som er litt full av futt og fart - og tro at den da vil gå og legge seg er ikke nødvendigvis riktig. Er den full av adrenalin og blir forlatt, så trenger den gjerne å ta det ut ved å tygge på noe før den finner roen.

Sett av nok tid til å få gjort de vante rutinene med hunden din i jula. Og det er også en fin tid til å få trent inn noen nye triks eller rutiner. Husk at hunden bruker masse hjernekapasitet på å forstå hva du vil den skal gjøre - så selv om den ikke "lærer med en gang" så har den stort utbytte av å være sammen med deg - og å forsøke å forstå hva du vil den skal gjøre. Hunden din har hatt en ok arbeidsøkt dersom du trener mentalt med den 5-8 minutter et par ganger om dagen - og DET har vi alle tid til - også i jula.

Chantie og jeg ønsker dere alle en riktig god jul!

<a href="http://blogglisten.no/blogg/chantiestrener.blogspot.no/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=2918" />

Den fantastiske luktesansen

Alle vet at hunder har en fantastisk luktesans. Hunden nese er slik at den kan både puste og ta inn duftinntrykk samtidig. Og vi vet jo at alle hunderaser kan følge gamle spor eller søke opp diverse "godbiter" de finner ute på tur. Hunden opplever verden og omgivelsene gjennom luktesansen. De lukter alt som har passert og alt som kommer - og de lukter hvor vi har vært og feks hva vi har spist eller hvem vi har vært sammen med. For å lære mer om dette så ta en titt på denne filmsnutten som beskriver det på en veldig god måte. Det er psykologen Alexandra Horowitz som forklarer hvordan hundens duftapparat fungerer.

Nyere forskning viser at en av årsakene til at hunden vet når du kommer hjem fra jobb - dersom dette er på et ganske fast tidspunkt daglig - er at lukta etter eieren har sunket til et visst nivå. Så lenge vi er hjemme så "stinker vi ganske kraftig", mens etterhvert som timene går og vi er på jobb  - så minker lukta etter oss i huset. Hunden har så lært at når dette nivået er passe lavt, så kommer vi hjem igjen. Og nettopp fordi dette er så tydelig for hunden, så vet den også nøyaktig når den skal begynne å vente på eieren!

Chantie er godt vant til våre hverdagsrutiner. Vi forlater alle huset på ca samme tidspunkt, og i forkant av dette så er det jo faste rutiner: ut og tisse, frokost, tannpuss på menneskene - og på dette tidspunktet går alltid Chantie og legger seg. Hun går som regel i sofaen i stua eller på soverommet til Benjamin. Og hun blir alltid liggende mens vi ordner oss for å dra. Før vi drar er vi alltid borte og gir en godbit og koser litt - og sier at "du må være hjemme" - eller noe liknende. Og Chantie blir bare liggende - fordi hun vet at nå drar vi. Og trolig blir borte en stund.

Men i dag fikk vi testet dette duftapparatet hennes. Etter jobb skulle jeg i dag opp til foreldrene mine og klippe dem (jeg har gått frisør GK for maaange år sida, og klipper fortsatt familien), og for å være sikker  på at jeg ikke skulle glemme klippesakene så tenkte jeg det var lurt å ta de med i bilen. Klippesakene har jeg i ei veske som står på vaskerommet. Chantie lå på dette tidspunktet i sofaen i stua - helt avslappet og rolig. Men da jeg hadde hentet klippeveska og gått i gangen med den, så sto hun plutselig i gangen og var klar til å dra. Logrende og lykkelig. Hun hadde luktet veska (på 7 meters avstand) og koplet den til at da skal vi til foreldra mine. Chantie er alltid med når jeg drar dit, og også de gangene jeg skal klippe dem. Hun koplet derfor lukta av klippeveska til besøk hos foreldra mine. Jeg skjønte jo umiddelbart "tabben", og bar veska tilbake på kjøkkenet. Jeg forsto jo at jeg ikke kunne ta den med i bilen og sette Chantie igjen hjemme.,, Så når veska var plassert på kjøkkenbordet, så kunne Chantie gå og legge seg igjen. Og heller se fram til besøket i kveld.

Moralen i historien er at dersom jeg ikke hadde visst så mye om verken hundens luktesans eller innlæring, så hadde jeg trolig ikke forstått at det var jeg som hadde gitt henne denne forhåpningen. Jeg hadde kanskje heller "kjeftet litt" fordi hun plutselig begynte å mase for å bli med - til tross for at hun jo vet at vi drar fra henne på jobb og skole til samme tid nesten daglig....

Knurring - en del av hundens språk

De fleste av oss har lært at en hund som knurrer er sint - eller redd. Vi har lært at knurring er ensbetydende med "hold deg unna!" Vi har også lært at en logrende hund er en glad hund. Og vi tror at en hund som utad forholder seg stille og rolig er tilfreds og fornøyd.
Alt dette kan være feil!
Hunders språk er like komplisert som menneskers språk, og for oss mennesker er hundens språk vanskelig fordi vi er verbale - og de er i stor grad nonverbale. Vi mennesker er vant til å kunne si at vi er glade, lei oss, sinte eller redde, mens alle disse følelsene hos hunder kommer til uttrykk gjennom kroppsspråk eller "lyder" som vi ikke er like flinke til å tolke.

Dersom vi skal forstå hunden så må vi øve oss på å "lese" alle signaler den sender ut samlet. Det er ikke nok å si at en logrende hund er glad. Den kan like gjerne være stresset. Man kan ikke si at en hund som knurrer er sint, den kan like gjerne være i lekemodus. For å få større innsikt så må man konsentrere seg om å først forstå sin egen hund, for deretter å se om andre hunder har de samme signalene. Hunder kommuniserer med hele kroppen: med kroppsstilling, ører, øyne, hale, lyder og bevegelse. Bøker og filmer som Turid Rugaas står bak, omhandler veldig mye av disse signalene.

Selv så har jeg en hund som gjerne knurrer i tide og "utide". Chantie knurrer når hun blir veldig ivrig, hun knurrer under lek med oss - og i lek alene. Noen ganger når vi møter noen på gata og hun blir ivrig så kan hun både bjeffe og knurre - noe som selvsagt resulterer i at de vi møter tror jeg har en sint hund. Noe hun ikke er - og i hvert fall ikke i en slik møtesituasjon! Det er bare som om hun blir så ivrig, oppjaget og nysgjerrig at hun bruker alle de lydene hun kan komme på. Dersom jeg kjenner de vi møter som hun bjeffer og knurrer mot, så sier jeg som sant er at hun blir litt oppjaget og ivrig, men samtidig litt skeptisk - og da blir hun sånn. Hvis vedkommende vi møter bare overser henne og snakker og ser på meg, så kan vi komme rolig borttil, og så er alt bra i løpet av noen sekunder. Og Chantie kan istedenfor å bjeffe og knurre komme til å sleike og signalisere med hele seg at hun er bare snill og grei og glad.

Selvsagt skal man ha stor respekt for at de fleste hunder knurrer fordi de føler seg truet opp i en ubehagelig situasjon. Dette kan være når de har stjålet noe som du forsøker å få tilbake (knurr = "hold deg unna det jeg har tatt, det er mitt nå!"), når den møter en annen hund den ikke har noe god kjemi med (knurr = "gå vekk, jeg liker deg ikke") eller når hunden utsettes for noe den misliker sterkt eller er redd for feks blir undersøkt av veterinær eller klippet (knurr = "Dette liker jeg ikke, slutt med det!!").  Knurring er som regel et ganske sterkt virkemiddel fra hundens side, og som krever at vi forstår alvoret i situasjonen for hunden. Man skal aldri utsette hunden for situasjoner der den føler seg så misstilpass - uten at det er helt nødvendig.

Og samtidig så må man ikke la kunnskapen om at knurring er det samme som at den snart biter - få bli den eneste sannhet.

Jeg legger ved en filmsnutt som viser Chantie på isen mens hun leker og knurrer - og har det helt topp!

Med hodet fullt av oppsamlet energi

Denne uka har jeg vært på konferanse i to døgn, samt opptatt med andre avtaler den tredje dagen. Dette medfører at Chantie ikke har fått nok utløp for "oppsamlet indre energi" - ettersom hun ikke får trent nok mentalt. Hun har vært hjemme med ungdommen i huset, har fått mat og drikke, har fått både korte og litt lengre turer samt noe leking og kommandotrening - men det er ikke nok for henne. Jeg merker godt på henne at hun nå har for mye oppsamlet energi. Og det kommer til uttrykk ved at hun blir "vill" og herjete inne, ikke klarer å gå pent i bånd på tur og at hun blir ekstra oppmerksom på alt som dukker opp av katter, folk og dufter. Hun "faller liksom ut" og hører hverken på innkalling, smatting (kontaktlyd) eller andre ting jeg gjør for å få hennes oppmerksomhet.

Etter at jeg har vært borte et par dager - så går det fort to, tre dager til Chantie er i riktig balanse igjen. Og det er selvsagt da nyttig å vite at hun ikke "blir vill" fordi hun er slem, tar hevn eller vil straffe meg. Hun blir slik rett og slett fordi hun har masse energi som trenger konstruktivt utløp. Og da er det ikke snakk om fysisk mosjon alene. Det hjelper ingen ting å slite ut en hund fysisk, dersom den oppdemmede energien er psykisk. (Det er selvsagt ikke noe som heter fysisk eller psykisk energi - men det er enklere å forstå når man bruker slike bilder!)

De aller fleste hunder får daglig sine spaserturer eller joggeturer, og dersom eierne er flinke til å ta turen i hundens tempo - lar den få snuse på alt den vil, lar den få følge et spor litt etc - så bruker hunden samtidig mye energi på denne aktiviteten. Ofte forstår ikke hundeeieren hvor viktig denne snuseaktiviteten er for hunden - og drar den heller med seg videre.

For mange hunder vil det være et behov for mer hjernetrim og problemløsing enn bare en spasertur i nabolaget. Og det handler om å prøve seg fram. Når Chantie nå har fått samlet opp energi noen dager, så tar det noen dager å "få henne i balanse" igjen ved iherdig trening. Selvsagt går vi tur, og hun drar og stresser og maser - da hjelper det heller ikke å kjefte på henne. For som sagt - dette er ikke noe hun gjør "bevisst", det bare koker i toppen på henne. Vi går da på ukjente steder, men mange nye lukter. Når vi møter noen så jobber vi hardt og intenst sammen for å gjøre en god passering - og det er krevende for oss begge. For hun har kaos i hodet sitt og masse energi, mens jeg er superstressa fordi jeg vet at passeringen kan ende i bjeffing og utfall. Men for hver gang vi lykkes, så øker selvtilliten hos både Chantie og meg, og det går bedre og bedre. Innimellom på gåturen så tar vi litt konsentrasjonstrening med ulike øvelser. Vi praktiserer blikk-kontakt over litt tid (med og uten forstyrrelser), vi trener på "Hit" (det å oppgi det hun snuser på og kommer kjapt til meg), vi trener på håndsignaler (dvs at jeg gir tegn for hva hun skal gjøre) og vi har litt godbitsøk på nytt sted. Da vi er hjemme så trener vi triks som hun enda ikke mestrer fullt ut - fordi det krever mye tenking. Og etter et par, tre dager så har vi kommet i balanse med energien hennes - og livet er igjen enklere for både hund og eier.

Det er viktig å forstå at hunden har gode og dårlige dager - som oss. Dager hvor hodet ikke fungerer så godt og at energinivå og stressnivå påvirker atferden mye. Det gjør det jo hos oss også! Vi liker helst å tro at hunden er helt lik hele tida, men det er den selvsagt ikke. Den er full av følelser, energi (eller mangel på energi), tanker og hormoner - akkurat som oss. Og også hunden påvirkes av hva den spiser, så dersom det er problemer over tid, så kan et forbytte også være lurt. Det KAN være noe i foret som hunden reagerer negativt på, får vondt i magen av eller rett og slett har problemer med å nyttiggjøre seg. Vi mennesker kjenner jo godt hvilken mat vi har godt av og ikke. Noe mat gjør oss dorske og slappe, mens annen mat får vi mer energi av. Slik har hunden også det.

 Så vi må tåle at ikke alle dager med hunden er like enkel heller - uten at vi legger noe mer i det enn dårlig dagsform eller mangel på konsentrasjon. Ikke ha for mye fokus på de dagene som går i ball for hunden - bare jobb dere gjennom dem og sørg for at konsentrasjonsøktene blir såpass korte at de fungerer for både hunden og deg:) Det kommer alltid en ny dag - med mange nye muligheter.

Chantie har en liten meditasjonsøkt mens hun samler hodet:)

Herming - gjør som jeg gjør!

Jeg prøver stadig å finne på nye aktiviteter for Chantie og meg. Vi trener fysiske aktiviteter som balansering på stokker, stubber og steiner, krabbing under ting - og det å hoppe over ting. Vi trener kommandoer både med lyd og tegn - og vi trener praktiske triks som hendte håndkle, rydde sko, ta ut av vaskemaskinen o.l.

Men morsomst er nok alle disse tenkeoppgavene vi prøver oss på. Alle hunder kan tenke, og alle hunder kan løse "problemer" dersom de får muligheten til å teste ut forskjellige løsninger. Chantie må selv ordne opp når hun og jeg kommer på hver vår side av en hindring. Det er null problem, for det har vi trent lenge på. Det siste vi har startet med nå er å trene herming. Jeg ble satt på ideen da jeg så filmer fra de som deltok på veteran-uka til Lundqvist hundeskole - for der trente de på dette. Jeg og Chantie deltok på trinn 1-uka, så vi har måtte ta dette hjemme.

Vi har ikke trent all verden, men det er morsomt med en gang hun forstår hva vi driver med. Her er en liten filmsnutt som viser treninga vår. Jeg ber henne følge med ved å si "se" - deretter viser jeg - og så ber jeg henne gjøre det samme ved å si "Gjør som meg". Hun får ingen reaksjon når hun feiler, men masse godis og kos når hun fikser det.

Vi har funnet ut at det var enklest å begynne med slike herminger der vi gjør noe med noe annet. Dvs legger en leke på forskjellige plasser. Eller henter forskjellige ting. Det fungerer også ganske greit å selv gå oppå stoler, opp trapper, legge oss ned eller gå og stå på et teppe. Det aller vanskeligste har vist seg å være ting som man skal gjøre "med seg selv". Feks gå rundt seg selv (snurre), rulle sidelengs rundt eller det å gå bakover. Den speilinga er nok vanskeligere å skjønne. Men vi får det til innimellom.

Når man øver på helt nye ting - nye responsmåter for hunden - så er det viktig å ikke gi opp. Hver eneste treningsøkt som ikke gir topp resultat er også hjernetrim for hunden. Det er jo selve kodeknekkinga som er det slitsomme - og det vi ønsker å trene hunder til å gjøre.

Så gi ikke opp! Men begynn gjerne enkelt. Og husk at ordet NEI ikke har noe i trening å gjøre. Dette er kun for gøy og hunden skal bare ha det morsomt.

Du er sjefen - og har misforstått...

Det fins fortsatt en del hundebøker, hundeinstruktører og ikke minst hundeeiere som sverger til at det viktigste du lærer hunden din er at det er du som er sjefen. At hunden skal domineres, at du må hele tida undertrykke den - for ellers vil den klatre over deg på rangstigen. Dette er selvsagt bare tull og tøys - heldigvis. Men huff så godt slik vranglære har satt seg... Jeg møter fortsatt folk som forteller meg at årsaken til at Chantie er så håpløs er fordi jeg har utvist dårlig lederskap ovenfor henne. At jeg må ta henne hardt og holde henne nede - fysisk og psykisk.
Dessverre så orker jeg ikke å ta alle disse "kampene" - med disse folka som forteller meg dette. Men jeg forteller at mitt hundehold baserer seg på etikk, at hunden skal ha det bra - og at vi skal være et godt team sammen. Og DET får man ikke dersom man til enhver tid har en hund som skal fratas all selvtillit, utforskertrang eller initiativ - med harde midler.

Heldigvis så finnes det mye ny forskning og kunnskap om hund - om dyr generelt og om læring. Og jeg tror at for levende individer er dette ganske så likt, enten vi er mennesker eller hunder. Vi har det best når vi er sammen med andre vesener som bryr seg om oss, tar hensyn til oss - og som ikke verken straffer eller ler av oss når vi gjør feil. Slik er det også med hunden vår. I tillegg så er hunder flokkdyr, noe som betyr at de fungerer best i flokk - altså SAMMEN med andre. Ikke for å dominere eller overvinne de andre, men for å jobbe sammen med de andre. Å få til noe fordi man er sammen om det. Tenk på flokkdyr som nedfeller større byttedyr nettopp fordi de jobber sammen i angrepet. Ingen ville fått mat dersom de kjempet for å vise hvem som var raskest eller sterkest - de klarer det kun fordi de samarbeider til minste detalj! Og forskning viser at man lærer best i trygge omgivelser. Når man får lov å feile uten at det gir smerte eller frykt - og man blir oppfordret til å prøve igjen. Individer som får lov å selv finne ut hva som lønner seg (altså ved å få godbit/ros når man klarer det), lærer mye raskere enn de som tvinges til noe de ikke forstå (feks ved å klemme de ned i dekk, eller røske i halsbåndet når de drar). Og hundene er født nysgjerrige og til å ville være sammen med andre.

Slik er våre fantastiske hunder skapt. De trives best sammen med oss - enten det er for å slappe av eller det er fordi det skjer noe. Og forholdet mellom eier og hund kan bare utvikles dersom begge samarbeider! Det betyr at man begge må legge ned innsats i forholdet - og jeg tør med hånden på hjertet si at hundene gjør dette fra de kommer i hus. De fotfølger eieren fra rom til rom, den piper om den blir forlatt bak et stengsel - og de uler dersom du går ut.

Så hvordan skal vi da få den perfekte hund??
Det er ikke noe du får - det er noe du allerede har ❤
Og for å bevare dette så må det være gjensidig tillit og støtte til stede.

Du må gjerne være sjefen dersom du med det mener å være en trygg og stødig eier, som går foran med et godt eksempel. Du er en god sjef dersom du viser vei og gir mulighet for prøving og feiling. Du er en god sjef om du er klar og tydelig i din kommunikasjon når du ønsker noe spesielt, men du må også tåle at hunden kan ha en dårlig dag eller ikke henger med. Kanskje er den kvalm eller har vondt i hodet. Som sjef og venn må man se hele individet - og det hviler et stort ansvar på oss som har valgt å bli hundeeier.

Alt ansvar for et annet individs gode liv er i våre hender. 

Chantie 4 mnd gammel.

Læringslyst

Når man går til anskaffelse av valp så er man ofte motivert for å tilbringe tid med hunden, trene med hunden, leke med hunden og kommunisere med hunden. Mens valpen er baren noen måneder gammel vil man også erfare at den har begrenset med energi, tålmodighet og konsentrasjon. Allikevel vil den være ekstremt kontaktsøkende, utforskende og ikke minst utfordrende - fordi den er i sin aller viktigste læringsperiode i livet. Man kan sammenligne en valps utvikling, vitebegjær og utforskertrang med et barns. Problemet er bare at vi voksne ofte vil enda mer! Vi har alltid bittelitegranne høgere forventninger enn det hunden klarer å innfri. Vi vil at den skal lære sitt, dekk, bli og gå pent i bånd aller helst i løpet av de første ukene i nytt hjem. Og svært sjelden vil hunden på så kort tid ha knekt koden i vår måte å kommunisere på. Med bare ord og krav til merkelig og for den helt unyttig oppførsel.

I tillegg så er alle raser ulike og alle individer ulike. Noe som gjør at selv om naboens hund kunne masse da den var 4 mnd, så kan det være at min hund trenger lengre tid på å forstå de samme ønskene fra meg. Det kan også være at min hund ikke syns denne greia med "sitt" og "bli" er noe å bry seg om i det hele tatt - og har null motivasjon for det. Det kan også være at naboens katt er såpass interessant at min hund gir fullstendig blaffen i både "sitt" og "se her" fordi jaktinstinktene overstyrer selvkontrollen... Oppi alt dette så blir vi eiere sinte og sure fordi VI mener at hunden KAN dette, men ikke GIDDER. Og dersom man kommer dit at man tror at hunden jobber MOT eieren, så er det på tide å ta en timeout og tenke seg litt om...

Hunder er enkle skapninger, og gjør alltid det som lønner seg for DEN. Det betyr at hvis vi som hundeeiere skal lykkes i trening og opplæring av hunden, så må hunden også mene at det lønner seg for den å finne ut av hva vi vil! Og mens den jobber med å teste ut hvor vi vil med våre signaler - så må den få såpass god og konstruktiv veiledning at den holder motivasjonen oppe til å prøve mer.

Hunder, som alle andre levende vesener, lærer hele livet. De er læringsvillige og nysgjerrige som valper og unghunder, og så blir de ofte litt mer demotiverte og trege med alderen - FORDI vi har sluttet å trene dem. På et tidspunkt så har mange eiere sluttet å trene og oppdra hund - de bare HAR hund. Og fra den dagen så er det ofte ganske mye kjedeligere for hunden. Kanskje kommer eieren dit fort enten fordi hunden kan det eieren mener den trenger å kunne (type grunndressur) eller så kan eieren ha kommet til et punkt der han mener at hunden ikke kan lære mer.

Begge deler er like trist for hunden. En hund vil ikke bare være en hund som man "har"....

For de som trenger litt mer motivasjon for å trene egen hund, så kan man lese litt om hunden Chaser her.  Og det at hunder bare kan trene på en og en ting eller bare i korte korte øyeblikk daglig - er bare tull. En hund som er vant til å lære, til å erfare og til å oppleve vil alltid være sulten på mer!

Om å trene hund når man selv er sur og sint

Jeg er ikke utdannet pedagog, men har hele livet vært opptatt av kommunikasjon. Da jeg gikk på barneskolen lånte jeg blant annet bøker om kroppsspråk - så jeg har nok "alltid" visst at kommunikasjon er mer enn bare det å prate. Og det å være klar over at kommunikasjon er så mye mer enn bare stemmebruk - er lurt også når det gjelder hund. I tillegg så tror jeg med nesten 100% sikkerhet at de fleste levende vesener lærer best gjennom å bli motivert, framfor å bli tvunget eller straffet. Vi kan jo bare tenke på hvordan barndommen har endret seg de siste 50 åra. I "gamledager" ble mange oppdratt og opplært ved hjelp av slag, ørefiker og kjeft. Og det samme har også preget hundeoppdragelsen i mange tiår. Selvsagt kan hunden skremmes og tuktes til lydighet, men den blir neppe en lykkelig hund.

De fleste av oss mennesker vil i løpet av livet oppleve perioder med dyp fortvilelse, frustrasjon eller utmattelse. Ofte er det de rundt oss som ser tegnene før vi skjønner de selv. Mye av det som går igjen er humørløshet, sinne, aggresjon og passivitet. Dersom man er i en krevende livssituasjon - eller bare har hatt en elendig dag på jobb, kranglet med samboeren eller opplevd at ungene har vært umulige og kranglete hele dagen - så bør man ikke trene hund den dagen. Fordi det er så lett å la frustrasjonen gå ut over hunden - og hunden vil hele tida forsøke å dempe deg. Når hunden bruker sine dempende signaler på deg så kan det se ut som følger:

- gjesper

- går ekstra sakte

- snuser i bakken når du roper den inn

- snur seg bort fra deg

- slikker seg på nesa

- legger seg ned

Ingen av disse atferdene blir vi som eiere happy av dersom vi trener innkalling eller lydighet. Det er fort gjort å bli enda mer irritert, og så er vi inne i den berømte onde sirkelen....

I travle hverdager så er det derfor ekstra viktig å ikke la stress og dårlig humør gå ut over hunden og dens læringslyst. Man får heller la være å trene målrettet i slike perioder, og heller la hunden få aktivisere seg selv. Ta den med i skogen eller på et lukket område og la den få løpe fritt og undersøke og snuse. Ta den med i sentrum, rundt en pølsebod eller en bensinstasjon - eller et annet sted der mange folk ferdes. Der er det massevis av lukter! Kast ut bittesmå pølsebiter (eventuelt fiskepudding eller noe annet godt) på plenen eller i skogen og la hunden søke de opp - mens du tar deg en pust og filosoferer over livet. 

Gjem godbiter inne. Feks under gulvtepper, inni tomme dorullhylser som du bretter igjen, oppe på stoler eller inne i en tom og rengjort ketchupflaske. Hunden din vil måtte bruke kreativiteten og luktesansen og det er god trening. 

Og dersom du tenker at hundeholdet ditt har gått galt. Du syns bikkja ikke hører eller ikke forstår - så husk at det aller første som må være på plass for å få til læring er en god relasjon til deg - samt et hyggelig læringsmiljø. Det kan funke å rett og slett ta en ukes timeout fra all terping og mas - og heller begynne helt på nytt fra bunnen av om en uke eller to. Og i mellomtida bygger man relasjonen og gjør noe morsomt sammen, slik at hunden ØNSKER å være sammen med deg, og etterhvert vil gjøre alt for å forstå hva du prøver å si til den. Gi dere begge en helt ny start!

Hjemme-alene-hunden Chantie

Da er første skoleuka unnagjort, og Chantie har igjen måtte bli en hjemme-alene-hund. Overgangen for henne er ganske stor fordi hun nesten ikke har vært alene på 9 uker. I hvert fall ikke over flere timer. Allikevel så er rutinene hos oss såpass innarbeidet også hos Chantie, at hun protesterer ingen ting på morgenen når vi drar. Vi har helt faste rutiner om morgenen, og dette er også for at Chantie ikke skal bli for "oppjaget" og stresset før vi drar.

Om å tro det er lurt å slite ut hunden....

Å forlate en hund som er full av adrenalin etter en løpetur eller en skikkelig herjete lekestund er ikke lurt. Noen hundeeiere tror det er lurt å prøve å "slite ut" hunden fysisk før man drar, for da tror man at den vil legge seg å slappe av i det sekund man går ut døra. Dette slår ofte feil. En hund som er full av adrenalin og stresshormoner vil vandre hvileløst rundt etter noe å drive med, og muligens finne noe å sysselsette seg selv med: tygge sko, tygge sofahjørner, spise opp senga si o.l. En skikkelig energiboost like før man drar vil ha helt omvendt effekt. Og hunden vil trenge å finne noe å tygge på for å roe seg ned...
Det beste man kan gjøre for at hunden skal ha en rolig dag, er å gi den en så rolig morgen som mulig. Selvsagt skal den få hilse og logre, selvsagt skal den ut og rusle litt så den får gjort fra seg, selvsagt skal man klappe og kose - men det bør være en rolig stemning. Det hjelper også på om alle andre i husstanden også er forholdsvis rolige - ikke løping eller roping, krangling og slamring med dører.

Om å gjør noe sammen om ettermiddagen!

Om ettermiddagen derimot, er Chantie klar for samvær - og det må vi være også. Har man skaffet seg hund, så er det ikke greit å ikke ha tid nok til den. Og det viktigste er ikke å gå flere kilometer lange turer hver kveld, kaste baller eller trene triks eller lydighet. Det viktigste for hunden er litt av alt, det å få være sammen med flokken sin, det å bli sett og å bli kommunisert med. Ikke tving hunden til å ligge på plassen sin i ro - om ettermiddagen - etter at den har ligget i ro hele dagen...Ikke mas med lydighetstrening når du bare har 5 minutter ledig, og egentlig ikke har tid. Det blir bare en ekstremt dårlig opplevelse for både deg og hunden. La hunden få dilte med i alle dine gjøremål, småprat med den, la den få lukte på ting du holder på med (såpe, møkkete klær, innpakkede matvarer, avisa o.l), la den få være med å ta ut av vaskemaskinen, lappe sykkeldekk eller være med i bilen når du drar på butikken. Før handleturen kan den gjerne få snuse rundt på parkeringsplassen 10-15 minutter før du handler. Da vil den ha fått masse nye inntrykk - og ha tenkt en hel del :)

Dårlig samvittighet

Jeg tror det er mange hundeeiere der ute som stadig har dårlig samvittighet fordi de er for lite med hunden sin. Og jeg tror at det er fordi man definerer "å ha tid til hunden" som joggetur, gå tur, trening av lydighet, LP eller å dra til andre hunder slik at den får leke. Da er man nødt til å bruke kreativiteten litt isteden, og sørge for at det ikke blir så vanskelig å gjøre ting sammen med hunden. Bruk hverdagssituasjoner! Da kan man ha samvær med hunden samtidig som man gjør ting man uansett må gjøre. Chantie har lært å lukke skuffer og skapdører på kjøkkenet, dette er noe hun driver med mens jeg lager mat og rydder ut av oppvaskmaskinen. Chantie kan også ta klær ut av vaskemaskinen, og det gjør jo selve jobben med å henge opp klær morsommere for meg. Hun tar ut - og jeg henger opp. Vips så har vi jobbet sammen i 20 minutter og begge er lykkelige.

Enkle arbeidsoppgaver i hverdagen

Andre hverdagsting hunder kan gjøre: hente båndet sitt før tur, hente skoene til eieren før tur, rydde skoene på plass etter tur, hente håndkle, bære inn avis eller matvarer fra bilen, rydde kvist i hagen, slå av og på lyset og mange andre ting. Og husk at dersom det tar lang tid å få hunden til å forstå hva du vil den skal gjøre - jo mer tid og energi bruker den på å forstå. Og det er jo innlæringsprosessen som er mest krevende for den - så det er bare bra. Men husk at alt skal være lystbetont og morsomt.

Lykke til med hverdagene. 

Forskjellen på hundehold og hundehold

Innimellom havner jeg i diskusjoner om hundehold, og ofte er det fordi vi har forskjellig holdning til om hunden har en "egenverdi" eller om den bare er her for oss. For meg er hunden et familiemedlem og skal behandles som et individ med egne instinkter, emosjoner og behov - sett fra sitt ståsted. Altså ønsker jeg å gi hunden min et liv som er godt for den - og ikke nødvendigvis et liv som er godt for meg.

Diskusjonen med andre oppstår ofte når det kommer til dressur og det man kaller lydighet. Mange har hunder som er "godt dressert" og som er "veldig lydige". Man snakker sjelden om hvilke metoder man har brukt for å komme dit. Både dyr og mennesker kan tuktes og skremmes til å bli lydige og underdannige...  Jeg ønsker ingen hund som er dressert eller "lydig" på slike premisser. Jeg ønsker at Chantie og jeg skal samarbeide godt - at vi skal ha det moro sammen, og at de triks og knep hun kan komme med gjør hun fordi hun selv har lyst - og ikke fordi hun må.

Jeg respekterer derfor når hunden ikke vil gjøre det jeg tenkte vi skulle. Når hun ikke VIL ut når jeg vil. Når Chantie piper eller forsøker å fortelle meg noe - så lytter jeg, istedenfor å kjefte på at hun "bråker". Når vi går tur og vi møter noe som skremmer Chantie - så forsøker vi sammen å overvinne frykten ved å ta tida til hjelp (og noen godbiter!). Jeg hjelper Chantie å bygge opp sin egen selvtillit, mestringsfølelse og gi henne nyttig lærdom for andre problemer som kan dukke opp i livet.

For meg er det ikke viktig å vise fram at jeg har kustus på hunden min, men det er viktig å vise fram livsgleden hun har! Det er artig å se hvordan hun kommuniserer med meg, og hvordan vi jobber sammen når vi trener. Jeg er opptatt av etisk hundehold som baserer seg på samarbeid og forståelse.

Jeg ønsker en hund med initiativ, med pågangsmot og nysgjerrighet på verden! Ikke en hund som bare gjør noe når den får beskjed om det... For meg handler det om å gi Chantie et godt hundeliv - på hennes premisser.

Bildet er hentet fra Glasgow Dog Trainer and Behaviour Consultant

Så neste gang du ser en veldressert hund - så ikke bare la deg imponere. Sjekk i hvert fall ut hvilke metoder eieren har brukt for å komme dit før du applauderer eieren... 

På "treningsleir" med Chantie

Utslitt Chantie.

Chantie og jeg deltar nå på Lundqvist Hundeskoles ukeskurs på Skeikampen. Vi har mye å lære og starter på trinn 1 som er det kurset alle må ta første gang de deltar på dette. På trinn 1 er det alt fra erfarne hundeeiere til førstegangs hundeeiere med pubertale hunder. Selv om Chantie kan mange triks og kommandoer, så mangler hun mye på hverdagslydighet. Hun er ikke så godt til å "ta kontakt" med meg, hun er ofte så opphisset og giret de første 5-10 minuttene at det er vanskelig å få kontakt med henne, hun elsker andre hunder og vil gjerne dra meg med bort til dem, hun kan ikke gå pent i bånd med masse forstyrrelser o.s.v. Så også vi har masse å lære på et trinn 1-kurs.

Første dagen var det teori for oss mennesker. Her lærte vi om hvordan hunder lærer, at instinkter er sterke og at vi må hjelpe hundene å klare å velge de bort til fordel for det vi vil hundene skal gjøre, at hunder er særdeles smarte og at "de alltid har rett" (det vil si de er fasiten på hva en bra hund er!), vi har lært om hundens språk og at vi alltid må respondere når hunden henvender seg til oss, at hunden lærer best når den også har klekket ut løsningen selv. Og mye mye mer! Dersom jeg ønsker å gjøre meg forstått til Chantie, så må jeg starte med å forstå henne. Hunder ER innstilt på å samarbeide med oss mennesker, så dersom samarbeidet ikke fungerer så er det fordi vi ikke har klart å gjøre oss forstått. Det er vi som bærer ansvaret for det. Hunden skjønner ikke et kvidder av hva vi sier eller hva vi gjør - så VI må klare å være tydelige og smarte nok til at hunden forstår hvor vi vil hen.

I dag har vi hatt 5,5 timer (fordelt på tre økter) med praktisk trening. Først to økter med bl.a. måter å trene kontakt på (altså at hunden tar øyekontakt med oss for å få hjelp eller tillatelse), trene ro, trene gå inntil, sette seg, snurre og hvordan man ønsker at hunden skal gå ut og inn av bilen. Siste økta kunne vi velge mellom LP, rally, søk eller agility, og vi valgte selvsagt det siste. Chantie var utslitt mentalt etter de to første øktene, så jeg trodde agility ville bli en fiasko. Det ble for så vidt litt fiasko fordi hun var så sliten i hodet at hun ikke klarte å roe seg før øvelsene, men herjet rundt. Men i innlæring av øvelser var hun dronningen av agility. Hun kviknet skikkelig til - og syntes dette var kjempekult å endelig få gjøre noe hun mestrer skikkelig bra. Hun trengte derfor ikke konsentrere seg så hardt som de andre måtte, som ikke tidligere hadde forsøkt seg på slike hindre.

Nå er dagens trening over, og Chantie har sloknet i senga si. Hun sloknet tvert, og skal nå få ligge på lading en stund. Hun har hue fullt av nye inntrykk: masse nye hunder, masse nye folk, helt nye øvelser med helt nye kommandoer og noen nye måter å bedrive innlæring på.
Dette er kjempegøy - men også kjempeslitsomt. For både Chantie og meg.

En nysgjerrig hund er en sunn hund

Enkel innlæring av nye triks

Jeg har blitt spurt om hvordan jeg har klart å trene Chantie til å kunne så mange ulike triks. Den aller viktigste forutsetningen er at jeg har en nysgjerrig og utforskende hund som gjør det lett for meg å belønne henne når hun "tilfeldigvis" gjør det jeg vil vi skal innlære. Hvis jeg vil hun skal lære å gå oppi noe - så setter jeg feks en pappeske på gulvet som hun får utforske og undersøke. Og i det sekund hun setter en labb på eller oppi esken så belønner jeg med ros og eventuell godbit. Så vil hun snuse og herje litt rundt mens hun utforsker hva det var som utløste rosen og godbiten. Plutselig er hun igjen oppi med en labb - ny godbit. Det tar ikke mer enn to, tre slike tilfeldige blinker før hun forstår hva hun gjør som utløser godbiten. Deretter må hun feks få begge beina oppi før jeg roser og gir godbit. Det går ganske fort dit også, fordi hun blir ivrig og prøver raskt å finne ut hvor jeg vil. På denne måten har hun lært både å gå oppi ting, gå på ei bestemt matte, lukke skapdører og skuffer bl.a. Den samme treningsmåten kan brukes på veldig mye.

Nysgjerrige og vimsete hunder

Ofte hører jeg hundeeiere som er oppgitte og irriterte fordi hundene deres vimser og herjer, utforsker, klatrer og snuser. Eller de tar ting de finner, undersøker, graver og tygger. En hund som utforsker og som tør å nærme seg ukjente gjenstander, lukter og lyder er en sunn og frisk hund. Det er en hund som bruker sine instinkter og nedarvede ferdigheter. En hund lærer ikke gjennom språk, ved lesing eller ved å bli fortalt hva den skal gjøre. En hund lærer gjennom egen erfaring! Ved å snuse, ved å smake og ved å observere. Den lærer gjennom assosiasjoner. Det betyr at en hund lærer hva som lønner seg for den å gjøre. Dersom den vil ut på tur og oppleve verden og den har funnet ut at den fint kan komme seg ut ved å åpne ytterdøra når ingen ser den, så gjør den det. Det hjelper ikke at vi er aldri så sinte på den når den stikker av - eller når den kommer tilbake. For da lærer den bare at eieren er ofte sint - det var veldig mye bedre å være på tur.

Så hvis du har en utforskende og vimsete hund - så ikke la det bli en negativ greie! Det er bare positivt!!

Lært hjelpeløse

Mange sier at de har hunder som ikke vil. Som ikke er nysgjerrige og som ikke prøver engang å gjøre de greiene som eieren ønsker den skal gjøre. Det er ikke lett å lære en hund noen nye triks, dersom hunden i utgangspunktet ikke prøver noe som helst. Dessverre er hovedårsaken til slike passive hunder at de har eiere som har sagt NEI, NEI, NEI og NEI til nesten alt den har forsøkt seg på. Til sist erfarer hunden at det beste er å gjøre ingen ting... Da får den ikke kjeft, og eieren er i verste fall overbevist om at han har en snill og lydig hund som bare ligger rolig dagen lang.... Noen hunder blir lært hjelpeløse veldig fort. Det er ofte hunder som er "milde", ekstremt vare for høy lyd og menneskers sinte stemmer. En lært hjelpeløs hund må man jobbe med - for at den igjen skal tørre å utforske. En veldig enkel måte å finne ut hvordan ståa er er feks å sette en plastkopp på gulvet foran hunden. Nysgjerrige hunder vil med en gang begynne å utforske koppen, snuse på den, dytte til den, kanskje bruke labben på den og til sist bite i den. En lært hjelpeløs hund vil bare bli sittende og se på koppen - og ikke foreta seg noe. Men en plastkopp kan være en god start for å vekke interessen for det nye og ukjente.
Bra! Hundetrening har laget en filmsnutt som viser dette i praksis. Anbefales!

Kveldstur med treningsaktiviteter

"Treningsapparater" for hund!

Chantie og jeg prøver å gå turer på ukjente steder. Noen ganger tar vi også bilen for å komme litt lengre unna det kjente. Det å bo på en relativt liten plass har både fordeler og ulemper. En ulempe har vært at Chantie blir godt vant og trygg her, men mer utrygg på helt ukjente steder. Så i dag har vi tatt kveldsturen vår på Flisa - med innlagte fysiske aktiviteter som vi har funnet underveis.

Vi bruker fort en time på tre - fire kilometer når vi driver på slik, men Chantie er helt utslitt etterpå. Det å gå på nye steder gir masse nye lukter som må utforskes, og det får hun selvsagt lov til.

Det er alltid mye spennende lukter på bussholdeplasser.

Ellers så er lekeplasser fine steder å trene. Både det å balansere med samlede bein på en stokk, men også det å klare å stå på to stokker:)

Dette har vi øvd mye på i skogen,
ved å balansere på alle stubber og steiner vi finner.
Så dette er lett som en plett.

Dette var første gang hun fikk det til!!! 

Og så er det ganske så vanskelig å balansere på en planke, som er akkurat litt for smal. Men med nok tålmodighet og godbiter som belønning, så gikk det fint til sist.

For ikke å snakke om å gå oppi ting, som nødvendigvis ikke er så logiske at man kan gå inn i.

Eller å klatre diverse rare trapper.

Og bare for å ha sagt det: dette er skikkelig slitsomt både for kropp og hue!!! Hilsen Chantie.

De to viktigste bøkene jeg har lest

Hundetrenerutdanninga

Jeg er nå ferdig med Modul 1 : Grunnkurs i atferd, hundens språk og problemløsning ved Innlandet Hundesenter. Kurset har bestått av 70 timer teori og praksis i en rekke emner, og med en medfølgende pensumliste (samt anbefalt lesning). De resterende modulene av utdannelsen har jeg pr nå ikke tenkt å ta ettersom jeg ikke har noen ambisjoner om å jobbe med hund. Jeg har tatt modul 1 kun fordi jeg hadde lyst til å lære mer om hund - og jeg har bare tenkt at dette skal komme Chantie og meg til gode. Og jeg har lært mye! 

Forskningsbasert kunnskap

Jeg har lest alt obligatorisk pensum og litt til. Og vi har blitt presentert for forskningsbasert kunnskap som er etterprøvbar. Det betyr at det vi har lært baserer seg på forskning - og ikke på gamle vaner og gammel tradisjon. Mange oppdrar hund "slik de alltid har gjort det", eller deres hundehold er basert på gamle myter om at "vis at du er sjefen" og "vær dominant". Det spesielle med dette er jo at man ikke har evnet å ta til seg ny forskning og kunnskap som sier at dette er bare tull og tøys. Tenk om vi hadde vært like lite tilhenger av ny vitenskap og forskning når det gjelder indremedisin eller elektronikk??

Turid Rugaas og dempede signaler

Jeg har som sagt lest mye, og bøkene er selvsagt nyttige ut fra hvilket perspektiv man har, hvilken bakgrunnskunnskap man har og hvilke utfordringer man har med sitt eget hundehold. Jeg hadde tidligere lest alt av Turid Rugaas - og har vært en veldig stor tilhenger av hennes måter å forklare hundeatferd og hundespråk på. Filmen hun har gitt ut "Calming signals: what your dog tells you" er en film som viser hundespråket i praksis, og når du først har lært å se signalene så klarer man ikke å slutte! Denne filmen kjøpte jeg for 12-14 år siden, og jeg overraskes stadig over hundeeiere som ikke aner hva hunden deres "sier".

To viktige bøker 

Det er spesielt to bøker som har gjort sterkt inntrykk - og som jeg anbefaler ALLE som har hund eller skal skaffe seg hund. Bøkene er lettleste og veldig informative.

Den ene boka er "Kulturkollisjonen mellom hund og menneske", og jeg har tidligere skrevet blogginnlegg basert på denne boka, bl.a. Fra hundens synsvinkel. Denne boka tar for seg alle de logiske problemene som oppstår i kommunikasjonen mellom mennesker og hunder - og viser hvor urealistiske forventninger vi ofte har til hundene våre. Mens den ikke har mulighet til å forstå hva vi forventer at den skal gjøre... Jeg fikk flere skikkelige aha-opplevelser da jeg leste den, og jeg tror jeg må lese den en gang til snart.

Den andre boka som har forandret livet mitt for alltid er "Dyrenes følelsesliv". Jeg har aldri vært i tvil om at dyr har følelser, men mange mennesker liker å tro at dyr ikke kjenner så mye smerte f.eks. Men hvorfor i alle dager skal det være slik at hunder - og andre dyr - ikke har tilsvarende følelsesregister som oss? I tillegg så lyver ikke dyrene. De viser for det meste sine følelser helt åpent, i all offentlighet - det handler bare om at vi må SE dem:) Enhver hundeeier ser at hunden deres blir veldig, veldig glad når eierne kommer hjem etter en arbeidsdag - mens de samme eierne tror ikke at kattemor føler savn når kattungene tas fra henne, eller en elgkalv skytes foran øynene på mora. 

Denne boka er skrevet av en som forsker på dyrs følelser - og det er en vidunderlig god bok som alle mennesker burde lese. Enten man er glad i dyr eller ikke. For det handler om å respektere dyrene for deres egenverdi.

Og husk, man kan alltids låne bøkene og filmen fra sitt lokale bibliotek:)

Ferietid = omplassering av problemhunden

Omplasser problemet!

Det er blitt sommer og det nærmer seg ferietid, og finn.no flommer over av kjæledyr som gis bort fort. Også hunder omplasseres til nye hjem. Ofte er de mellom 2 og 3 år. Den søte valpen har blitt unghund og eieren som trodde det var enkelt å ha hund har gitt opp. Hvorfor blir det slik? Har man ikke forstått hva det vil si å skaffe seg et familiemedlem for de neste 10-15 åra? Trodde man at en hund ikke krevde noe særlig innsats? At den bare trenge en luftetur i ny og ne og litt mat daglig - og så ville den være stille og rolig ellers? Undervurderte man ansvaret man tok på seg for et annet tenkende individ med intelligens og følelser? Som blir både skuffet, lei seg, irritert, glad, ivrig og overstrømmende lykkelig?

skjermbilde fra søk på finn.no 28.6.16

Personlig tror jeg mange skaffer seg hund fordi de syns det ser så hyggelig ut. Eller fordi de vokste opp med hund som muligens var med på alt som skjedde på småbruket. Noen skaffer seg hund fordi de ønsker seg en tur-kompis i helgene, eller fordi barna vil ha en valp. Og altfor ofte så velger man en hund etter utseende: størrelse, farge og feks pelstype. Og så glemmer man fullt og helt hva rasen i hundrevis av år er avlet fram for å gjøre. Hvilke egenskaper og instinkter som er rendyrket. Mange aner ikke om de har en jakthund eller en vokterhund - om de har en trekkhund eller en søkshund. Og dermed kan veldig, veldig mye gå galt! Man kan ikke forvente at en hund som er avlet fram for å bedrive jakt eller gjeting skal la være å jage katter eller syklister. Eller barn som løper etter en fotball. Man kan ikke forvente at en skikkelig snuser skal ha glede av joggeturer dag etter dag - når det er millioner av dufter langs veien som den trenger å få snuse på for å ha et godt liv. Og man kan ikke forvente at en vokterhund skal tolerere trafikk inn og ut av huset i tide og utide - av fremmede ungdommer eller voksne i en særdeles sosial familie. Man kan heller ikke tro at hunder som er ekstremt avhengig av familien sin skal takle å stå timevis alene i hundegården - de lider nemlig da!

Velg riktig hund

Så hvor vil jeg med dette? Jo - alle som vurderer å skaffe seg hund må gjøre en kjempeinnsats på å lese seg opp og undersøke hvilken rase som passer til deres livssituasjon. Da jeg skulle ha min første hund så ønsket jeg meg egentlig noe sært og litt uvanlig - og trodde  at jeg kanskje ville ha en dalmatiner. Men med to små barn, jobb og en mann som ukependlet - så forsto jeg raskt at det var helt feil rase. Etter å ha lest mye og tatt diverse seriøse og mindre seriøse tester på nettet - så endte jeg opp med det som pekte seg ut som riktig hunderase til min livssituasjon: en golden retriever. Og jeg tenkte mange ganger at takk og lov for at jeg var fornuftig nok til å skaffe meg en hund som passet til vår situasjon - og ikke bare en som så kul ut.

Susie 

Finn ut hva som er hundens beste egenskaper og utnytt det!

Og dersom man nå allerede HAR en hund, så er det viktig å finne ut hva er det denne rasen er avlet for å drive med. For bare på den måten kan man gi hunden et godt liv - og ha riktige forventninger til den. Har man en snuser - så gi den snuseoppgaver. Har man en langdistanseløper så gi den mulighet til å løpe skikkelig innimellom. Har man en apporterende hund, så utnytt den glede av å hente og bære gjenstander. Ikke forvent at en hund som skal finne trøfler eller rotter - ikke graver opp plenen eller blomsterbedet. Det er dette den er avlet fram for å være god på.

Halsbånd skader hunden!

Innimellom så treffer jeg på hundeeiere som sverger til å bruke halsbånd på hunden. Og jeg mener ikke halsbånd for å ha telefonnummer eller kontaktinfo i tilfelle den rømmer, men halsbånd for å feste leiebåndet (kobbelet) i. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor dette brukes ettersom det i dag er kjent hvor skadelig dette er for hunden.

Hunden har ikke noe annen polstring rundt halsen enn det vi har. Hunden har ikke "sterkere" hals eller er bygd opp vesentlig forskjellig fra andre pattedyr - eller oss. Hvorfor mener mange da at slik "behandling" av hunden er ok? Ville man feks holdt ungene sine i bånd etter halsen og nappet de brått tilbake dersom de gikk inn i lekeavdelingen på et kjøpesenter uten lov? For ikke å nevne strupehalsbånd, som faktisk presser sammen luftrøret og gjør at de nærmest kveles! Hvor mange rykk får en hundehals i løpet av et liv? Eller i løpet av sitt første leveår? Undersøkelser som er gjort viser at opptil 75-85% av alle hunder har smerter og skader i nakke/hals.

Og en ting er muskler, sener, nerver og blodårer som skades, men også skjoldbruskkjertelen sitter i halsen og blir i mange tilfeller skadet av halsbåndet. Enten man nøkker i det, eller hunden drar mye.
Skjoldbruskkjertelen produserer hormonet tyroksin som er kritisk for regulering av stoffskifte og vekst. Det vil derfor påvirke hundens helse kraftig dersom denne skades.

Og hva skjer med humøret til oss mennesker når vi har vondt i nakken? Vondt i holdet? Har lavt stoffskifte? Jo - vi blir sure og grinete, og dersom smertene er store nok så blir vi nærmest apatiske og prøver gjerne hva som helst for å bli bra. Hva gjør hunder som har slike smerter? De kan endre atferd, bli sure, aggressive eller trekker seg helt unna - men de kan ikke si ifra!!! De er prisgitt at eieren forstår at noe er galt. Noe som eieren selv har forårsaket....Kanskje over lang tid, kanskje med ett eneste skadelig rykk....

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor noen fortsetter å bruke halsbånd på hunden sin når vi vet alt dette. Jeg har hørt noen skryte av at hunden deres drar aldri - så derfor går det fint. Og det er mulig det - men jeg tar ikke sjansen på at den en eller annen gang i framtida vil havne i en situasjon som enten jeg må trekke den ut av - eller den selv rykker til. Jeg blir i hvert fall ikke imponert over hundeeiere som ikke bruker sele. Disse menneskene beviser bare at de har ekstremt tungt for å ta til seg ny kunnskap...

Andre artikler om tema:
Turid Rugaas - bruk sele!
Hva skjer under halsbåndet? (med gode illustrasjoner!)
Du gir hunden din nakkeskader (NRK)
Halsbånd gir vond nakke
Et liv med snøre rundt halsen

Hunder trenger også spennende mat

Munn - kjeve - mage

Hunder har 42 tenner som har som funksjon å hakke og knuse, ikke tygge som vi gjør. Hunder har få smaksløker, ingen fordøyelses-enzymer i spyttet og de har høgt syreinnhold i magen. Veldig forenklet forklart betyr dette at hunder SLUKER maten for det er ingen grunn til at den skal være lenge i munnen. Magesekken til hunden er skapt for å spise alt på en gang og deretter skal de legge seg rolig en god stund og fordøye. Vi mennesker har fordøyelses-enzymer i spyttet, noe som gjør at det er viktig for fordøyelsen vår at maten tygges og bløtes godt opp før vi svelger. Pga den sterke syra i magesekken til hundene, så "dør" alt "levende" de får i seg, noe som gjør at de ikke blir dårlige i magen selv om de har spist noe ekkelt...Feks noe de finner i grøfta. Og også bein løses opp i hundemager.

Hunder skal ha noe å gnage på (kjøtt og bein) for å holde tenner og munn rein og frisk, og også fordi gnaging er en beroligende aktivitet som utløser lykkefølelse og glede.

Matens funksjon

Vi spiser når vi er sultne, og det samme gjør hunden. Men hunden får nødvendigvis ikke mat når DEN er sulten fordi vi har innført faste spisetider for dyra våre. Det er ganske kjip å gå sulten til kl. 21 dersom sultfølelsen dukket opp allerede kl.16. Dyr som selv finner sin egen mat spiser ikke nødvendigvis kl.8 og kl.20. De spiser masse da de får tak i et byttedyr, så er de kanskje mette leeeenge før de igjen trenger ut å jakte. Hundene våre forbrenner jo også ut fra hva de har gjort. Dersom de har løpt mye, vært redd lenge, frosset eller har vært "kjempegiret" pga en løpsk tispe i nærheten (om man har hannhund) - så vil de ha brukt mye mer av kroppens energireserve enn om de har ligget og sløvet i sofaen halve dagen. Derfor bør vi kjenne hundene våre så godt at vi forstå når de trenger litt mer mat enn vanlig eller til et annet tidspunkt enn det faste. Noen hunder er så inngrodd i at de får mat på to bestemte tidspunkter at også dette blir et problem for både hund og eier. Kanskje litt variasjon bare er sunt?!

Hva kan vi gi hunden?

Mange hunder får kun tørrfor gjennom hele livet. Forprodusenter markedsfører sine tørrforprodukter med at de inneholder alt en hund trenger - og at de får finere tenner av det. Andre sverger til råforing med kjøtt, fisk, bein, vom etc. Ikke alle syns det er like enkelt å ta med seg rått kjøtt når man tar med hunden på helgetur. Men man må jo ikke velge enten det ene eller det andre, man kan fint kombinere.

Chantie spiser  tørrfor hver dag, men jeg forsøker å supplere med noe annet godt så ofte vi kan. Dette fordi jeg faktisk tror hun har stor glede av å spise forskjellig mat (som de fleste andre levende vesner!), fordi hun også smaker at noe er bedre enn noe annet og fordi jeg tror det er godt for kropp og sjel. Chantie elsker kalkunpølse, fiskepudding og pannekaker. Det er veldig tydelig å se at dette er mye bedre enn leverpostei, ost og kokt skinkepålegg. Men alt er såpass godt at det fint kan brukes til treningsgodbiter og belønning.

Ellers så får hun rått egg (med skall!), rå fisk (bør ha vært frosset i 24t først), rått kjøtt både fra fugl, ku, svin og sau. Hun får også bein, men da er det avgjørende at beinene ikke har vært varmebehandlet eller det er saltet/røkt osv. Bein som har vært varmebehandlet vil splintre opp og kan skade tarm og magesekk OBS OBS!!! Svine- og lammekoteletter som er i ferd med å gå ut på dato (50% prisavslag ofte!) er digg. Man bør også En hund som ikke er vant til å spise bein bør man holde øye med de første gangene. Noen av de verste slukerne kan la være å tygge, og det er ikke bra. I tillegg vil de fleste hunder bli litt løse i magen dersom de ikke er vant til variert kost eller bein. 

Dersom man er litt redd for å gi noe galt, så selger flere dyrebutikker poser med frosne kalkunhalser, kyllingvinger og andre rå godbiter. Jeg startet med slikt for å være på den sikre siden. Det er uansett lurt å begynne forsiktig når man endrer på dyrs kosthold. Og man må være obs på at hunder er ulike og spiser ulikt. Start alltid forsiktig - og vær alltid til stede med hunden når den spiser. 

Dersom man vil lese mer om dette så kan jeg anbefale disse sidene:
Dogs first

Listen to dog

Enkle aktiviteter for lykkeligere hunder

Noen sier at de verken har råd, tid eller interesse av å aktivisere hunden sin. De har bare skaffet seg en turkompis eller en familiehund. Men vi liker jo å drive med forskjellige fritidsaktiviteter, vi spiller spill og svarer på quiz, trener, går på kurs for å å lære noe nytt, løser kryssord eller strikker. Hunder er avlet fram for å vokte, jakte, apportere eller søke. Våre familiehunder har selvsagt alle disse instinktene, og derfor også et behov for å bruke både kropp, sanser og hode. Dersom vi vil ha en lykkelig hund så må vi sørge for at vår hund får mulighet til å bruke sine egenskaper og instinkter - og gjerne også utfordre de på noen mentale øvelser som gjør at de må utforske og teste ut hva vi prøver å få de til å gjøre.

Dersom man mener at tida er for knapp til å legge inn noen mentale eller kroppslige øvelser i løpet av dagen, så 1) burde man ikke ha hund! 2) så får heller den daglige trimturen (med eller uten hund) kortes ned på.

I skogen

Har man tilgang til skog er det mange muligheter. Hunden kan balansere på veltede trær, balansere på stubber, hoppe over eller krype under. Man kan ta med godbiter og kaste ut over et begrenset område og la hunden søke etter de, eller henge pølsebiter på greiner til en busk. 

 

Chantie balanserer på stubbe

Søking etter godbiter

Under stokk

 

Balansering på stokk

'

Oppe på snøklump

Dersom man har litt tålmodighet så kan hunden også erfare og lære hvordan man ordner opp dersom hund og eier går på hver sin side av en hindring, feks. et tre. Begynn med mye kortere bånd de første gangene, og la hunden ordne opp selv. Ikke kommentere eller forsøk å dirigere - hunden vil raskt begynne å utforske området den "står fast i" og de første par gangene vil det kanskje bare være flaks at floken løser seg. Men etter tre-fire fastgåinger vil den snart forstå at den må følge båndet tilbake.

Innendørs - hjemme

Inne er det massevis av muligheter for å aktivisere hunden. Bruk møbler og lær den å gå under stoler, over stoler, oppi pappesker, rundt deg selv, mellom beina dine etc. Kun fantasien setter grenser. tomme dorullhylser kan brettes i begge ender med en pølsebit inni - og så gjemmer man den. Da vil hunden først måtte søke den opp og deretter destruere den. Pappesker er også fine å lukke igjen med noe spennende inni. 

Godbiter kan gjemmes rundt-om-kring, men hunden kan også søke etter andre ting, feks te-poser. Da er det selvsagt viktig at hunden vet den bare skal finne og ikke spise opp i samme slengen! Tomme plastflasker (ketchupflasker eller andre med litt stor åpning) kan det puttes harde godbiter inni - og hunden har aktivisering en stund for å få de ut. Enten ved å rulle og kaste de rundt - eller ved å destruere....

Tom tørkerull med godis inni

En litt mer avansert form for godis i flasker. Her hadde Chantie jobb leeeeeenge de første gangene. 

I hagen

I egen hage er det også mange muligheter. Sleng godbiter utover plenen og la hunden søke de opp selv. Sett utover noen "skumle" og ukjente ting som gammelt bildekk, en brettet presenning, en trillebår oppned, gamle blomsterpotter osv og la hunden snuse og utforske. Kanskje tør den å trå på noe av det etterhvert? Det kan også være interessant å se om hunden vet hvor den plasserer alle fire beina sine - så la den gjerne gå gjennom en stige som ligger på bakken. Og husk: ikke tving eller push hunden - den skal gjøre det av egen fri vilje! Og belønnes når den våger noe den ikke turte med en gang:)

Chantie har avansert i stigeøvelsen - og har fått en vanskeligere stige å trå i.

 

Har du tid til å ha en lykkelig hund?

Hundehold før og nå

Motivasjon for å skaffe seg hund

Mange familier - eller enslige for den saks skyld - skaffer seg hund fordi de har lyst på en turvenn, en vakthund, en lekekamerat til barna eller bare generelt "har lyst på hund". Mange har vokst opp med hund i familien  og minnes hvor trivelig det var. I gamledager var det ikke så mange "problemhunder" og man hørte sjelden om at noen hadde problemer med hundeoppdragelsen. Og hundebur (altså bur innendørs) var ikke oppfunnet enda - heldigvis.
Hva har så endret seg fra da til nå?

Høgere aktivitetsnivå - ensom hund

For ikke mange tiårsiden så nok livet til en familie noe annerledes ut enn i dag. Barnas liv var ikke gjennomorganisert (SFO, fotball, turn, håndball, dans, kulturskole osv) og foreldrene var muligens ikke like opptatt av "å realisere seg selv" som de er i dag. Dette til sammen gjør at dagliglivet i en familie i dag ikke bare består av jobb/skole og hjemmeaktiviteter, men kveldene er ofte også preget av aktiviteter som skjer utenfor hjemmet. Altså enda mer tid borte fra en eventuell hund. Og ikke nok med det - også helgene preges av at noe skjer - som hunden ikke alltid kan være med på. Og totalen blir derfor at en hund i dag blir en hund som må være veldig, veldig mye alene hjemme - uten noen form for aktivisering eller flokktilhørighet... Hvordan blir en hunds livskvalitet av dette?

Hunden er et flokkdyr som trenger å få være med!

Tidligere så var det oftest noen hjemme i huset det meste av døgnets timer, og en hund kunne tusle rundt og være med på det som skjedde. Enten det var husarbeide, gårdsarbeide eller bare det å være med ungene som lekte. Hunden fikk lov å utforske, ta egne valg, vurdere situasjoner som oppsto, trekke seg unna, få være til nytte eller bare ligge og observere livet i familien. Hunden trenger flokken sin for å ha det bra! Og den trenger å føle seg trygg i et fellesskap. I "gamle dager" så var hunden bare hund - og den fikk lov å bruke sine sanser og utvikle seg ut fra egne erfaringer. Det viktigste var at den ikke hoppet på folk, ikke beit og kanskje at den ikke bjeffet så mye - men ellers fikk den bare lov å være seg selv. Hva krever vi i dag?

Dagens krav til en familiehund

I en hektisk hverdag så krever vi i dag at hunden helst skal være i ro (om natta, om dagen når vi er på jobb/skole og om ettermiddagen når vi skal spise, være på aktiviteter eller har besøk osv). Og så vil vi at vi "tar hunden fram" når VI vil gå på tur. Og da skal vi gå en tur i passe raskt tempo fordi det skal kombineres med MIN treningstur. Altså skal hunden følge med meg - og ikke stoppe for å tisse, lukte eller rulle seg... Når vi så kommer hjem så skal hunden igjen være i ro - for da har den fått turen sin... Og dersom den ikke klarer å være rolig for egen maskin, så puttes den i bur. Ute av syne ute av sinn...problem løst for oss - men ikke for hunden! Hvilket liv er det vi tilbyr våre kjæledyr?

En lykkelig hund trenger mental stimulering og valgmuligheter

Det er to ting som stadig påpekes gjennom forskning på hund og det er Mental stimulering og Valgmuligheter. For at en hund skal ha det bra, så må begge disse to være oppfylt. Og gjennom dette vil hunden lære mestring - noe som er avgjørende for å få en trygg og stødig hund. Hvor mye mental stimulering får hunden din gjennom dagen? I et bur? Et bur som ofte er relativt tom og uten mulighet for mental stimulering og valgmuligheter...En hunds valgmuligheter trenger ikke å handle om de store valgene i livet, men enkle situasjoner som hvor(dan) vil hunden ligge (mykt/hardt, høgt/lavt), når vil den gå på tur og når vil den sove? Valget mellom å være inne eller å være ute? Valget mellom å leke eller bare tusle rundt? Det å kunne velge å være nær eierne sine, eller å trekke seg tilbake når barna blir for høglydte i leken. Mental stimulering handler ikke om at vi må stimulere hunden med all verdens dyre hundeleker eller oppgaver, men det at hunden selv får være med og undersøke omgivelser feks. Skal man rydde i garasjen eller uteboden - ta hunden med! La den få tusle rundt og snuse og undersøke! Skal man luke i blomsterbedet - så ta hunden med! Ikke push hunden til å gjøre noe den ikke vil, gi den heller tid til å nærme seg utfordringen i eget tempo. Hunder er nysgjerrige, så før eller siden vil den tørre å nærme seg det skumle. Og ute på tur så gå HUNDENS tur de fleste dagene i uka, og la den bestemme både retning og fart. La den snuse på det den vil, smake på det den finner i grøfta - og la den rulle seg når den har behov for det.
La den være hund <3

Så hvor vil jeg med dette innlegget?

La hunden få et lykkelig hundeliv!

Jeg vil at hver enkelt skal tenke gjennom hvilket liv man tilbyr sin hund - og alle andre kjæledyr! Vi kan ikke la en hund bli redusert til en "bruk/kast"-leke for vår egen del, som vi tar fram kun når det passer oss. En hund er et familiemedlem og trenger å få være det. En hund trenger verdighet og et godt liv - og vi har tatt på oss et stort ansvar ved å gå til anskaffelse av hund. Det er en avgjørelse som skal vare i 10-15 år. 

Ikke forvent mer av en hund - enn at den skal være en hund. Selvsagt skal den forholde seg til husreglene, men man trenger ikke å dressere den ihjel og frata den muligheten til å ta egne valg og gjøre sine egne erfaringer. Hunder som får være med, som får erfare og lære av egne handlinger - vil bli trygge, lykkelige hunder. Og det beste av alt - vi kan alltid tilby hunden vår enda bedre forutsetninger til å utvikle seg, lære og føle mestring.