Har du tid til å ha en lykkelig hund?

Hundehold før og nå

Motivasjon for å skaffe seg hund

Mange familier - eller enslige for den saks skyld - skaffer seg hund fordi de har lyst på en turvenn, en vakthund, en lekekamerat til barna eller bare generelt "har lyst på hund". Mange har vokst opp med hund i familien  og minnes hvor trivelig det var. I gamledager var det ikke så mange "problemhunder" og man hørte sjelden om at noen hadde problemer med hundeoppdragelsen. Og hundebur (altså bur innendørs) var ikke oppfunnet enda - heldigvis.
Hva har så endret seg fra da til nå?

Høgere aktivitetsnivå - ensom hund

For ikke mange tiårsiden så nok livet til en familie noe annerledes ut enn i dag. Barnas liv var ikke gjennomorganisert (SFO, fotball, turn, håndball, dans, kulturskole osv) og foreldrene var muligens ikke like opptatt av "å realisere seg selv" som de er i dag. Dette til sammen gjør at dagliglivet i en familie i dag ikke bare består av jobb/skole og hjemmeaktiviteter, men kveldene er ofte også preget av aktiviteter som skjer utenfor hjemmet. Altså enda mer tid borte fra en eventuell hund. Og ikke nok med det - også helgene preges av at noe skjer - som hunden ikke alltid kan være med på. Og totalen blir derfor at en hund i dag blir en hund som må være veldig, veldig mye alene hjemme - uten noen form for aktivisering eller flokktilhørighet... Hvordan blir en hunds livskvalitet av dette?

Hunden er et flokkdyr som trenger å få være med!

Tidligere så var det oftest noen hjemme i huset det meste av døgnets timer, og en hund kunne tusle rundt og være med på det som skjedde. Enten det var husarbeide, gårdsarbeide eller bare det å være med ungene som lekte. Hunden fikk lov å utforske, ta egne valg, vurdere situasjoner som oppsto, trekke seg unna, få være til nytte eller bare ligge og observere livet i familien. Hunden trenger flokken sin for å ha det bra! Og den trenger å føle seg trygg i et fellesskap. I "gamle dager" så var hunden bare hund - og den fikk lov å bruke sine sanser og utvikle seg ut fra egne erfaringer. Det viktigste var at den ikke hoppet på folk, ikke beit og kanskje at den ikke bjeffet så mye - men ellers fikk den bare lov å være seg selv. Hva krever vi i dag?

Dagens krav til en familiehund

I en hektisk hverdag så krever vi i dag at hunden helst skal være i ro (om natta, om dagen når vi er på jobb/skole og om ettermiddagen når vi skal spise, være på aktiviteter eller har besøk osv). Og så vil vi at vi "tar hunden fram" når VI vil gå på tur. Og da skal vi gå en tur i passe raskt tempo fordi det skal kombineres med MIN treningstur. Altså skal hunden følge med meg - og ikke stoppe for å tisse, lukte eller rulle seg... Når vi så kommer hjem så skal hunden igjen være i ro - for da har den fått turen sin... Og dersom den ikke klarer å være rolig for egen maskin, så puttes den i bur. Ute av syne ute av sinn...problem løst for oss - men ikke for hunden! Hvilket liv er det vi tilbyr våre kjæledyr?

En lykkelig hund trenger mental stimulering og valgmuligheter

Det er to ting som stadig påpekes gjennom forskning på hund og det er Mental stimulering og Valgmuligheter. For at en hund skal ha det bra, så må begge disse to være oppfylt. Og gjennom dette vil hunden lære mestring - noe som er avgjørende for å få en trygg og stødig hund. Hvor mye mental stimulering får hunden din gjennom dagen? I et bur? Et bur som ofte er relativt tom og uten mulighet for mental stimulering og valgmuligheter...En hunds valgmuligheter trenger ikke å handle om de store valgene i livet, men enkle situasjoner som hvor(dan) vil hunden ligge (mykt/hardt, høgt/lavt), når vil den gå på tur og når vil den sove? Valget mellom å være inne eller å være ute? Valget mellom å leke eller bare tusle rundt? Det å kunne velge å være nær eierne sine, eller å trekke seg tilbake når barna blir for høglydte i leken. Mental stimulering handler ikke om at vi må stimulere hunden med all verdens dyre hundeleker eller oppgaver, men det at hunden selv får være med og undersøke omgivelser feks. Skal man rydde i garasjen eller uteboden - ta hunden med! La den få tusle rundt og snuse og undersøke! Skal man luke i blomsterbedet - så ta hunden med! Ikke push hunden til å gjøre noe den ikke vil, gi den heller tid til å nærme seg utfordringen i eget tempo. Hunder er nysgjerrige, så før eller siden vil den tørre å nærme seg det skumle. Og ute på tur så gå HUNDENS tur de fleste dagene i uka, og la den bestemme både retning og fart. La den snuse på det den vil, smake på det den finner i grøfta - og la den rulle seg når den har behov for det.
La den være hund <3

Så hvor vil jeg med dette innlegget?

La hunden få et lykkelig hundeliv!

Jeg vil at hver enkelt skal tenke gjennom hvilket liv man tilbyr sin hund - og alle andre kjæledyr! Vi kan ikke la en hund bli redusert til en "bruk/kast"-leke for vår egen del, som vi tar fram kun når det passer oss. En hund er et familiemedlem og trenger å få være det. En hund trenger verdighet og et godt liv - og vi har tatt på oss et stort ansvar ved å gå til anskaffelse av hund. Det er en avgjørelse som skal vare i 10-15 år. 

Ikke forvent mer av en hund - enn at den skal være en hund. Selvsagt skal den forholde seg til husreglene, men man trenger ikke å dressere den ihjel og frata den muligheten til å ta egne valg og gjøre sine egne erfaringer. Hunder som får være med, som får erfare og lære av egne handlinger - vil bli trygge, lykkelige hunder. Og det beste av alt - vi kan alltid tilby hunden vår enda bedre forutsetninger til å utvikle seg, lære og føle mestring.

Kastrering

Mye spennende lukter hos veterinæren.

I går ble Chantie kastrert. Dette har jeg vurdert nøye sammen med veterinær - og har kommet fram til at dette var beste "løsning" for henne. Chantie har vært veldig plaget med innbilt svangerskap. Det som startet som bare litt komisk oppførsel første gangen, har utviklet seg til å bli en tre uker lang depresjon for henne ved siste løpetid. Selve løpetida har ikke vært så problematisk for henne. Hun mister matlysten og blir lettere nedstemt, men det har allikevel gått greit. Hovedproblemet har dukket opp 55-65 dager etterpå - når det nærmer seg til for å "føde". Nå sist var hun deprimert og nedstemt i 3 uker. Hun spiste ikke og enda verre drakk ikke for egen maskin på nesten tre uker. Og hver natt i tre uker fant jeg henne forvirret gravende under bordet i stua - nærmest i transe. Dagene tilbrakte hun i sofaen med hodet klint inn i hjørnet - pesende og sturende. Hormonene hennes tok fullstendig overhånd og hele hunden forfalt liksom. Vi måtte håndmate henne og også fore henne med vann for å være sikker på at hun fikk i seg noe. Og kiloene raste av. Første gang dette inntraff var allerede etter første løpetid, men da varte det bare et par tre dager. Deretter har perioden det står på økt jevnt.

Jeg har lest meg opp på fordeler og ulemper ved kastrering, samt diskutert det med veterinær. Og utfallet ble altså at Chantie ble kastrert i går. Dette tok vi samtidig som hun allikevel måtte dopes ned og røntges for etterkontroll av den rotfylte tanna.

Chantie er en fantastisk hund! Til tross for at hun burde ha en del negative erfaringer med å komme til Grue Dyreklinikk (ender jo oftest med neddoping!), så er hun like ivrig på å komme inn. Like glad for å se de som jobber der - og like spent hver gang hun kommer inn på undersøkelsesrommet. Men opp på vekta eller på undersøkelsesbordet er hun ikke like ivrig på lengre.

"Hey! Får jeg komme inn snart eller?!"

  Veterinæren sa etter operasjonen at alt var gått greit. Jeg hentet Chantie etter noen timer, og hun var glad for å se meg. En kastrering er en ganske stor operasjon, så hun er redusert noen dager - og jeg har tatt meg fri fra jobb for å kunne være med henne hele tida. Dessverre så blør såret litt, så vi har vært en ny tur hos veterinærene for å få lagt på kompress. Det kan skje slike ting og veterinæren er ikke så bekymret. Men jeg må jo innrømme at jeg blir litt stresset av blod - så vi satser på at det snart er helt stopp. Jeg gleder meg til vi har kommet oss gjennom de første dagene. Akkurat nå angrer jeg når jeg ser hvordan hun har det - men jeg vet at dette vil gi henne et mye bedre liv i mange år framover - uten sterke depresjoner og stress i forbindelse med løpetid/innbilt svangerskap.

Egenlærte forståsegpåere

Jeg blir så forbanna på alle disse EGENLÆRTE forstå-seg-påerne når det gjelder hund og hundeoppdragelse. Det som går igjen i deres presentasjoner av seg selv og sin kunnskap om hund er at de er «selvlærte», «har egen erfaring» og de sier stadig at det «fins ikke forskning» på området. Det er fordi de hevder det ikke finnes forskning, at de kan skjule seg bak at deres metoder er de beste. Og de forteller at så lenge det fungerer for dem, så er det bra.

Huro Hundehjelperen Jim skriver: «Det finnes lite forskning utført på verdensbasis. Man har forskjellige eksperter, som det har blitt svært lett å kalle seg, med forskjellige teorier og synspunkter» og «Man ser i dag at det er et stort flertall av kvinner som arbeider som hundeinstruktør. En tendens man legger merke til er at hunden er ofte "vennen deres". At hunden er en erstatning for barn, kjæreste, eller noe annet i livet.Dette kombinert med rådgivingen fra skolene skaper farlige hunder uten respekt for egen familie/flokk (forskning foreligger ikke).»

Norsk hundevisker beskriver sin kompetanse slik: «Etter 22 år med hundetrening føler jeg at jeg er klar for å dele min kunnskap med andre hundeeiere.» og «Han følte at hvis han ikke fikk hjelp av noen, måtte han bare lage sin egen teori. […] I 2004 knakk han koden. Da utviklet han en filosofi han kaller Sonetrening.»

Bloggeren Tonje Blomseth beskriver sitt forhold til forskning slik: «Forskning eller ikke, jeg synes jeg og Nanook har et flott forhold og samarbeid. […] Dere kan dra inn så mye psykologi, pedagogikk og forskning dere bare vil! Men når vi har det bra og ting fungerer som det skal, så ser jeg ingen grunn til å endre på noe som alt funker.»

En annen forståelse som også er vanskelig å få bukt med, er denne alfa-tankegangen – at DU må til stadighet vise hunden at du bestemmer. At du må vise at er sjefen ved å bestemme hvor og når den skal sove, at du må gå foran den til enhver tid osv. (Selvsagt kan det være praktisk at hunden går bak deg, men ikke med begrunnelse at den vil bli sjefen om den går foran!) Opphavsmannen til denne gale teorien har for lengst vært ute og beklaget og korrigert, men det ser ikke ut som at alle ønsker å ta til seg at det som ble lansert som en sannhet har blitt kraftig dementert i ettertid. En filmsnutt om dette kan ses her:

Saken er jo den at også atferd hos dyr er vitenskap, og heter etologi. På lik linje som andre vitenskaper. Jeg antar at de fleste er glad for at vi tror på forskning når det kommer til menneskets helse, medisiner, atferdsforskning, elektronikk, pustende klær og vannavstøtende sko. Hva er det da som gjør at de samme menneskene ikke anerkjenner forskning som handler om dyrs følelsesliv, -atferd og –læring?

Ingen er utlært – og takk og pris for det! Også jeg må eksperimentere for å finne ut hvordan jeg skal få Chantie til å forstå det jeg vil hun skal gjøre (eventuelt ikke gjøre) – og da hjelper det mye at jeg har lest meg opp på forskning om dyreatferd, hvordan dyr lærer og dyrenes kommunikasjon og følelsesliv. Man kan alltids true en skapning (dyr eller menneske!) til å adlyde, til å gjøre kunster og oppføre seg slik vi vil – men vi får ikke et lykkelig dyr av det! Tenk bare på elefantene på sirkus og de treningsmetodene vi etter hvert har blitt kjent med at brukes…

PS! Dette innlegget er skrevet i affekt :) 

Ta gjerne en titt på disse to linkene for mer info:

Hundeoppdragelse er vitenskap

Hunder kan vise empati

Tur/retur over kraftstasjon-brua

Dagens treningstur gikk først til Vidarvoll, der det skjedde absolutt ingen ting. Skal jeg få Chantie til å forstå at det ikke alltid skjer noe - så må vi ta turer hvor det faktisk ikke skjer noe. Så vi satt på et par benker, ruslet litt rundt . og satt igjen litt. Og det tok vel ca 20 minutter før Chantie ble fortrolig med det.

Deretter tok vi turen til Damvegen og kraftstasjonen på Braskereidfoss. Her tilbrakte vi rett og slett en del tid ved siden av dammen, før vi tok turen over. På andre sida var det dessuten en geocache som vi fant i samme slengen.

 På tur tilbake tok vi en skikkelig tøff utfordring, nemlig ei skummel trapp! Jeg tror Chantie brukte 2 minutter på å tørre å gå ned trinnene, men til slutt tok hun sjansen. Det er veldig interessant og se hvordan hun vurderer fram og tilbake, gikk litt ut og inn på første trinnet, kikket både ut over kanten og mellom sprinklene for å vurdere tryggheten i dette. Jeg lokket litt på henne i starten, men deretter holdt jeg bare kjeft fordi dette måtte hun jo avgjøre selv.







Endelig helt over, så tok vi oss igjen en hvil, slik at stresset kunne komme under kontroll. Jeg er veldig bevisst på at øktene ikke skal bli for lange - og stressnivået ikke for høgt. Derfor sitter vi rett og slett mye stille. Dvs jeg sitter stille, og Chantie maser litt rundt. Graver litt, lukter litt, ser seg omkring - og maser litt på at det må skje noe. Jeg forholder meg i ro helt til hun slår seg til ro - og enda litt til. Først når vi har vært rooooolige en god stund, så kan vi fortsette litt til.

Det er en del inntrykk bare i å studere elva....

Mens jeg kulern, så følger Chantie med på alt søppelet som flyter i virvler nede i elva....

Miljøtrening på nye steder

Jeg har selvsagt gått i samme fella som mange andre... Chantie kan mye - hjemme. Ikke fullt så mye på ukjente steder. Og hun blir fort stressa i nye miljøer - og da kan hun ingenting. Da får jeg ikke engang kontakt med henne når det koker som verst i toppen. Og da skal det ikke så mye til før det koker i toppen min og. Fakta er at jeg har 35kg hund. En hund som er veldig årvåken og som ikke lar noe gå under radaren. Hun får med seg ALT - fugler på strømledninger, katter under biler, andre hunder langt unna, ting som blåser bortover bakken osv. Hun er ingen bedagelig hund som lar livet passere. Hun vil helst undersøke alt - og gjerne jage litt. Hun er en hund som elsker fart og spenning. Og hun har en vannvittig luktesans. Hun lukter brødsmuler på flere titalls meters avstand, og pølsebiter på hundre meters avstand. Alle disse inntrykkene som hun tar inn - klarer selvsagt ikke jeg å ta inn. Og dermed er jeg ofte uforberedt når hun nøkker til fordi hun har oppdaget en katt - eller en pølsebit. For ikke å snakke om damer med rullator eller skumle menn med caps og skjegg....

Jeg tror at dersom jeg skal klare å hjelpe henne til å ikke være så stressa på nye steder og i nye miljøer, så må vi bli mer vant til å være på ukjente steder. Vi har hele tida hatt noen miljøtreningsturer, men selvsagt altfor sjeldent. Og om vinteren er det for mørkt og kaldt til at jeg orker...Og det straffer seg jo, for nå er vi tilbake til start, igjen...Men nå er ermene brettet opp - og vi har brukt noen timer i dag på å oppleve litt nye miljøer - for å rett og slett gjøre ingenting. For man kan ikke oppdra eller lære en hund noe når "stresset" har tatt overhånd. I Våler er hun stressa de første 10-15 minuttene når det skjer noe fordi hun blir så glad og overivrig. Og jeg merker stor forskjell dersom hun ikke har fått brukt hodet ordentlig på et par dager. Da er det enda verre. Så moralen er at det er JEG som legger lista:) Ikke alltid like lett å huske på - og heller ikke å innrømme.
Vi har avbrutt turer fordi det ikke funker for Chantie. Og for at jeg ikke håndterer det særlig bra. Da skynder vi oss hjem og bruker hodet i steden! Jeg ser jo at dersom vi tar litt hodetrening først, og så går tur litt etterpå så blir turen mye bedre for oss begge.

Men i dag har vi altså hatt en biltur litt hit og dit for å øve litt mer på å håndtere ukjente steder. Vi startet med et par stopp langs veien til Elverum. I skogen. Hvor jeg bare tok Chantie ut av bilen, lot henne lukte litt, gå rundt bilen og så inn igjen. På første stoppen ville hun ikke inn i bilen, for hun var nok litt misfornøyd med hele turen...Men etter et par-tre minutter hoppet hun inn. Så ny runde på nytt, stille og fredelig sted (i skogen).
Så gikk turen til Elverum skysstasjon. Her var vi så heldig at toget kom akkurat da vi var ved stasjonen, så da kunne vi kikke på folka som gikk av og på. Chantie er vant til toglyder fra Våler - så det gikk greit. Her var vi vel også bare i ca 10-15 minutter. Akkurat nok til en tur rundt skysstasjonen og noen minutter på en benk.


Deretter dro vi til Hamar. Vi parkerte ved Maxi og jeg gjorde unna noen ærend der før vi bega oss ut på en liten tur i nærområdet, kanskje et par kilometer - som vi nok fort brukte en halvtime på. Som sagt så er det vanskelig for Chantie å håndtere "kommandoer" i ukjente miljø, fordi alle de andre sansene hennes overtar. Det er ikke det som kommer inn ØRENE som er mest interessant for henne. Både SYN og LUKTESANS er nok vesentlig sterkere enn hørselsinntrykk... Så det eneste vi fokuserer på er å ikke ha stramt bånd - og ikke gå bananas når vi møter noen eller går forbi noen. Det har gått med en del skinkebiter i dag, for å si det sånn.

Men det gikk ikke så verst. "Artigst" var det da vi passerte en hage hvor et par var ute med sine tre hunder. De hadde nok også litt å jobbe med for da vi gikk forbi ble den ene hunden spinnvill: bjeffet, hoppet og sprang helt tulling fram og tilbake langs gjerdet...Og det var helt tydelig at de også var ute for å trene hund, for de var veldig observante på alle hundene når vi nærmet oss. Da andre hunder oppfører seg slik, går Chantie raskt forbi. Hun gidder ikke interessere seg for hunder med voldsom atferd.

Etter treningsøkta ute på Hamar var det helt greit å komme seg inn i bilen, og jeg kunne ta meg en velfortjent kaffe. Det ble en tur innom dyrebutikken på Maxi, så da vi kom hjem fikk Chantie sin belønning. Et så digert bein har hun aldri sett før, og det falt definitivt i smak! Tygging er som tidligere beskrevet en veldig god aktivitet for å roe ned hunden - og det er et grunnleggende behov hunden har som må dekkes.

Jeg innser at jeg ikke....

....får en rolig hund i Chantie

....vil klare å lære Chantie å gå pent i bånd uten å vimse hit og dit på tur 

....vil få en hund som gir blaffen i folk og dyr i nærheten (hun bjeffer!)

....vil kunne lære Chantie å gå løs i tettbygd strøk 

...vil få Chantie til å bli uinteressert i katter (inkludert Kos!)

...vil kunne ha en "åpen" veranda, men må ha gjerdet den inn for at Chantie ikke skal hoppe over kanten!

...hadde forestilt meg at jeg fikk en hund som var så krevende som Chantie

....har forstått at hunder kan være så skeptiske til folk, uten at det er noen god grunn for det

...klarer å få Chantie til å la være å bjeffe når hun er opphisset, spent eller nysgjerrig

...vil kunne være trygg på at Chantie ikke hopper opp på mennesker i glede/nysgjerrighet

....tidligere har måtte lære meg så mye om kommunikasjon med hund, men at det nå ble helt nødvendig!

....hadde trodd at en hund kunne være så lettlært og smart når det kommer til triks og trening

...hadde trodd at jeg skulle bli interessert i agility, rallymix, spor-trening eller lydighetstrening

...hadde forestilt meg at arv har så mye å si for hvordan en hund er "skrudd sammen"

.....hadde tenkt at det kunne bli krevende med en hund - også lenge etter at valpetida var over

...har reflektert over hvor mye en hund faktisk forstår bare ut fra å observere bevegelser, klær og hva vi gjør

...har hatt hund som interesse, men har fått det nå!

....kunne vært forberedt på livet med Chantie

...noen gang hadde tenkt at en ukestur på fjellet med trening av hund ville bli årets sommerferie!

...kunne tenke meg et liv uten 💜 Chantie ❤