søndag 17. juli 2016

På "treningsleir" med Chantie

Utslitt Chantie.
Chantie og jeg deltar nå på Lundqvist Hundeskoles ukeskurs på Skeikampen. Vi har mye å lære og starter på trinn 1 som er det kurset alle må ta første gang de deltar på dette. På trinn 1 er det alt fra erfarne hundeeiere til førstegangs hundeeiere med pubertale hunder. Selv om Chantie kan mange triks og kommandoer, så mangler hun mye på hverdagslydighet. Hun er ikke så godt til å "ta kontakt" med meg, hun er ofte så opphisset og giret de første 5-10 minuttene at det er vanskelig å få kontakt med henne, hun elsker andre hunder og vil gjerne dra meg med bort til dem, hun kan ikke gå pent i bånd med masse forstyrrelser o.s.v. Så også vi har masse å lære på et trinn 1-kurs.

Første dagen var det teori for oss mennesker. Her lærte vi om hvordan hunder lærer, at instinkter er sterke og at vi må hjelpe hundene å klare å velge de bort til fordel for det vi vil hundene skal gjøre, at hunder er særdeles smarte og at "de alltid har rett" (det vil si de er fasiten på hva en bra hund er!), vi har lært om hundens språk og at vi alltid må respondere når hunden henvender seg til oss, at hunden lærer best når den også har klekket ut løsningen selv. Og mye mye mer! Dersom jeg ønsker å gjøre meg forstått til Chantie, så må jeg starte med å forstå henne. Hunder ER innstilt på å samarbeide med oss mennesker, så dersom samarbeidet ikke fungerer så er det fordi vi ikke har klart å gjøre oss forstått. Det er vi som bærer ansvaret for det. Hunden skjønner ikke et kvidder av hva vi sier eller hva vi gjør - så VI må klare å være tydelige og smarte nok til at hunden forstår hvor vi vil hen.

I dag har vi hatt 5,5 timer (fordelt på tre økter) med praktisk trening. Først to økter med bl.a. måter å trene kontakt på (altså at hunden tar øyekontakt med oss for å få hjelp eller tillatelse), trene ro, trene gå inntil, sette seg, snurre og hvordan man ønsker at hunden skal gå ut og inn av bilen. Siste økta kunne vi velge mellom LP, rally, søk eller agility, og vi valgte selvsagt det siste. Chantie var utslitt mentalt etter de to første øktene, så jeg trodde agility ville bli en fiasko. Det ble for så vidt litt fiasko fordi hun var så sliten i hodet at hun ikke klarte å roe seg før øvelsene, men herjet rundt. Men i innlæring av øvelser var hun dronningen av agility. Hun kviknet skikkelig til - og syntes dette var kjempekult å endelig få gjøre noe hun mestrer skikkelig bra. Hun trengte derfor ikke konsentrere seg så hardt som de andre måtte, som ikke tidligere hadde forsøkt seg på slike hindre.

Nå er dagens trening over, og Chantie har sloknet i senga si. Hun sloknet tvert, og skal nå få ligge på lading en stund. Hun har hue fullt av nye inntrykk: masse nye hunder, masse nye folk, helt nye øvelser med helt nye kommandoer og noen nye måter å bedrive innlæring på.
Dette er kjempegøy - men også kjempeslitsomt. For både Chantie og meg.





onsdag 13. juli 2016

En nysgjerrig hund er en sunn hund

Enkel innlæring av nye triks

Jeg har blitt spurt om hvordan jeg har klart å trene Chantie til å kunne så mange ulike triks. Den aller viktigste forutsetningen er at jeg har en nysgjerrig og utforskende hund som gjør det lett for meg å belønne henne når hun "tilfeldigvis" gjør det jeg vil vi skal innlære. Hvis jeg vil hun skal lære å gå oppi noe - så setter jeg feks en pappeske på gulvet som hun får utforske og undersøke. Og i det sekund hun setter en labb på eller oppi esken så belønner jeg med ros og eventuell godbit. Så vil hun snuse og herje litt rundt mens hun utforsker hva det var som utløste rosen og godbiten. Plutselig er hun igjen oppi med en labb - ny godbit. Det tar ikke mer enn to, tre slike tilfeldige blinker før hun forstår hva hun gjør som utløser godbiten. Deretter må hun feks få begge beina oppi før jeg roser og gir godbit. Det går ganske fort dit også, fordi hun blir ivrig og prøver raskt å finne ut hvor jeg vil. På denne måten har hun lært både å gå oppi ting, gå på ei bestemt matte, lukke skapdører og skuffer bl.a. Den samme treningsmåten kan brukes på veldig mye.

Nysgjerrige og vimsete hunder

Ofte hører jeg hundeeiere som er oppgitte og irriterte fordi hundene deres vimser og herjer, utforsker, klatrer og snuser. Eller de tar ting de finner, undersøker, graver og tygger. En hund som utforsker og som tør å nærme seg ukjente gjenstander, lukter og lyder er en sunn og frisk hund. Det er en hund som bruker sine instinkter og nedarvede ferdigheter. En hund lærer ikke gjennom språk, ved lesing eller ved å bli fortalt hva den skal gjøre. En hund lærer gjennom egen erfaring! Ved å snuse, ved å smake og ved å observere. Den lærer gjennom assosiasjoner. Det betyr at en hund lærer hva som lønner seg for den å gjøre. Dersom den vil ut på tur og oppleve verden og den har funnet ut at den fint kan komme seg ut ved å åpne ytterdøra når ingen ser den, så gjør den det. Det hjelper ikke at vi er aldri så sinte på den når den stikker av - eller når den kommer tilbake. For da lærer den bare at eieren er ofte sint - det var veldig mye bedre å være på tur.

Så hvis du har en utforskende og vimsete hund - så ikke la det bli en negativ greie! Det er bare positivt!!

Lært hjelpeløse

Mange sier at de har hunder som ikke vil. Som ikke er nysgjerrige og som ikke prøver engang å gjøre de greiene som eieren ønsker den skal gjøre. Det er ikke lett å lære en hund noen nye triks, dersom hunden i utgangspunktet ikke prøver noe som helst. Dessverre er hovedårsaken til slike passive hunder at de har eiere som har sagt NEI, NEI, NEI og NEI til nesten alt den har forsøkt seg på. Til sist erfarer hunden at det beste er å gjøre ingen ting... Da får den ikke kjeft, og eieren er i verste fall overbevist om at han har en snill og lydig hund som bare ligger rolig dagen lang.... Noen hunder blir lært hjelpeløse veldig fort. Det er ofte hunder som er "milde", ekstremt vare for høy lyd og menneskers sinte stemmer. En lært hjelpeløs hund må man jobbe med - for at den igjen skal tørre å utforske. En veldig enkel måte å finne ut hvordan ståa er er feks å sette en plastkopp på gulvet foran hunden. Nysgjerrige hunder vil med en gang begynne å utforske koppen, snuse på den, dytte til den, kanskje bruke labben på den og til sist bite i den. En lært hjelpeløs hund vil bare bli sittende og se på koppen - og ikke foreta seg noe. Men en plastkopp kan være en god start for å vekke interessen for det nye og ukjente.
Bra! Hundetrening har laget en filmsnutt som viser dette i praksis. Anbefales!



lørdag 9. juli 2016

Kveldstur med treningsaktiviteter

"Treningsapparater" for hund!


Chantie og jeg prøver å gå turer på ukjente steder. Noen ganger tar vi også bilen for å komme litt lengre unna det kjente. Det å bo på en relativt liten plass har både fordeler og ulemper. En ulempe har vært at Chantie blir godt vant og trygg her, men mer utrygg på helt ukjente steder. Så i dag har vi tatt kveldsturen vår på Flisa - med innlagte fysiske aktiviteter som vi har funnet underveis.

Vi bruker fort en time på tre - fire kilometer når vi driver på slik, men Chantie er helt utslitt etterpå. Det å gå på nye steder gir masse nye lukter som må utforskes, og det får hun selvsagt lov til.

Det er alltid mye spennende lukter på bussholdeplasser.


Ellers så er lekeplasser fine steder å trene. Både det å balansere med samlede bein på en stokk, men også det å klare å stå på to stokker:)


Dette har vi øvd mye på i skogen,
ved å balansere på alle stubber og steiner vi finner.
Så dette er lett som en plett.

Dette var første gang hun fikk det til!!! 


Og så er det ganske så vanskelig å balansere på en planke, som er akkurat litt for smal. Men med nok tålmodighet og godbiter som belønning, så gikk det fint til sist.






For ikke å snakke om å gå oppi ting, som nødvendigvis ikke er så logiske at man kan gå inn i.





Eller å klatre diverse rare trapper.



Og bare for å ha sagt det: dette er skikkelig slitsomt både for kropp og hue!!! Hilsen Chantie.






fredag 1. juli 2016

De to viktigste bøkene jeg har lest

Hundetrenerutdanninga

Jeg er nå ferdig med Modul 1 : Grunnkurs i atferd, hundens språk og problemløsning ved Innlandet Hundesenter. Kurset har bestått av 70 timer teori og praksis i en rekke emner, og med en medfølgende pensumliste (samt anbefalt lesning). De resterende modulene av utdannelsen har jeg pr nå ikke tenkt å ta ettersom jeg ikke har noen ambisjoner om å jobbe med hund. Jeg har tatt modul 1 kun fordi jeg hadde lyst til å lære mer om hund - og jeg har bare tenkt at dette skal komme Chantie og meg til gode. Og jeg har lært mye! 


Forskningsbasert kunnskap

Jeg har lest alt obligatorisk pensum og litt til. Og vi har blitt presentert for forskningsbasert kunnskap som er etterprøvbar. Det betyr at det vi har lært baserer seg på forskning - og ikke på gamle vaner og gammel tradisjon. Mange oppdrar hund "slik de alltid har gjort det", eller deres hundehold er basert på gamle myter om at "vis at du er sjefen" og "vær dominant". Det spesielle med dette er jo at man ikke har evnet å ta til seg ny forskning og kunnskap som sier at dette er bare tull og tøys. Tenk om vi hadde vært like lite tilhenger av ny vitenskap og forskning når det gjelder indremedisin eller elektronikk??

Turid Rugaas og dempede signaler

Jeg har som sagt lest mye, og bøkene er selvsagt nyttige ut fra hvilket perspektiv man har, hvilken bakgrunnskunnskap man har og hvilke utfordringer man har med sitt eget hundehold. Jeg hadde tidligere lest alt av Turid Rugaas - og har vært en veldig stor tilhenger av hennes måter å forklare hundeatferd og hundespråk på. Filmen hun har gitt ut "Calming signals: what your dog tells you" er en film som viser hundespråket i praksis, og når du først har lært å se signalene så klarer man ikke å slutte! Denne filmen kjøpte jeg for 12-14 år siden, og jeg overraskes stadig over hundeeiere som ikke aner hva hunden deres "sier".

To viktige bøker 

Det er spesielt to bøker som har gjort sterkt inntrykk - og som jeg anbefaler ALLE som har hund eller skal skaffe seg hund. Bøkene er lettleste og veldig informative.


Den ene boka er "Kulturkollisjonen mellom hund og menneske", og jeg har tidligere skrevet blogginnlegg basert på denne boka, bl.a. Fra hundens synsvinkel. Denne boka tar for seg alle de logiske problemene som oppstår i kommunikasjonen mellom mennesker og hunder - og viser hvor urealistiske forventninger vi ofte har til hundene våre. Mens den ikke har mulighet til å forstå hva vi forventer at den skal gjøre... Jeg fikk flere skikkelige aha-opplevelser da jeg leste den, og jeg tror jeg må lese den en gang til snart.

Den andre boka som har forandret livet mitt for alltid er "Dyrenes følelsesliv". Jeg har aldri vært i tvil om at dyr har følelser, men mange mennesker liker å tro at dyr ikke kjenner så mye smerte f.eks. Men hvorfor i alle dager skal det være slik at hunder - og andre dyr - ikke har tilsvarende følelsesregister som oss? I tillegg så lyver ikke dyrene. De viser for det meste sine følelser helt åpent, i all offentlighet - det handler bare om at vi må SE dem:) Enhver hundeeier ser at hunden deres blir veldig, veldig glad når eierne kommer hjem etter en arbeidsdag - mens de samme eierne tror ikke at kattemor føler savn når kattungene tas fra henne, eller en elgkalv skytes foran øynene på mora. 

Denne boka er skrevet av en som forsker på dyrs følelser - og det er en vidunderlig god bok som alle mennesker burde lese. Enten man er glad i dyr eller ikke. For det handler om å respektere dyrene for deres egenverdi.

Og husk, man kan alltids låne bøkene og filmen fra sitt lokale bibliotek:)