Læringslyst

Når man går til anskaffelse av valp så er man ofte motivert for å tilbringe tid med hunden, trene med hunden, leke med hunden og kommunisere med hunden. Mens valpen er baren noen måneder gammel vil man også erfare at den har begrenset med energi, tålmodighet og konsentrasjon. Allikevel vil den være ekstremt kontaktsøkende, utforskende og ikke minst utfordrende - fordi den er i sin aller viktigste læringsperiode i livet. Man kan sammenligne en valps utvikling, vitebegjær og utforskertrang med et barns. Problemet er bare at vi voksne ofte vil enda mer! Vi har alltid bittelitegranne høgere forventninger enn det hunden klarer å innfri. Vi vil at den skal lære sitt, dekk, bli og gå pent i bånd aller helst i løpet av de første ukene i nytt hjem. Og svært sjelden vil hunden på så kort tid ha knekt koden i vår måte å kommunisere på. Med bare ord og krav til merkelig og for den helt unyttig oppførsel.

I tillegg så er alle raser ulike og alle individer ulike. Noe som gjør at selv om naboens hund kunne masse da den var 4 mnd, så kan det være at min hund trenger lengre tid på å forstå de samme ønskene fra meg. Det kan også være at min hund ikke syns denne greia med "sitt" og "bli" er noe å bry seg om i det hele tatt - og har null motivasjon for det. Det kan også være at naboens katt er såpass interessant at min hund gir fullstendig blaffen i både "sitt" og "se her" fordi jaktinstinktene overstyrer selvkontrollen... Oppi alt dette så blir vi eiere sinte og sure fordi VI mener at hunden KAN dette, men ikke GIDDER. Og dersom man kommer dit at man tror at hunden jobber MOT eieren, så er det på tide å ta en timeout og tenke seg litt om...

Hunder er enkle skapninger, og gjør alltid det som lønner seg for DEN. Det betyr at hvis vi som hundeeiere skal lykkes i trening og opplæring av hunden, så må hunden også mene at det lønner seg for den å finne ut av hva vi vil! Og mens den jobber med å teste ut hvor vi vil med våre signaler - så må den få såpass god og konstruktiv veiledning at den holder motivasjonen oppe til å prøve mer.

Hunder, som alle andre levende vesener, lærer hele livet. De er læringsvillige og nysgjerrige som valper og unghunder, og så blir de ofte litt mer demotiverte og trege med alderen - FORDI vi har sluttet å trene dem. På et tidspunkt så har mange eiere sluttet å trene og oppdra hund - de bare HAR hund. Og fra den dagen så er det ofte ganske mye kjedeligere for hunden. Kanskje kommer eieren dit fort enten fordi hunden kan det eieren mener den trenger å kunne (type grunndressur) eller så kan eieren ha kommet til et punkt der han mener at hunden ikke kan lære mer.

Begge deler er like trist for hunden. En hund vil ikke bare være en hund som man "har"....

For de som trenger litt mer motivasjon for å trene egen hund, så kan man lese litt om hunden Chaser her.  Og det at hunder bare kan trene på en og en ting eller bare i korte korte øyeblikk daglig - er bare tull. En hund som er vant til å lære, til å erfare og til å oppleve vil alltid være sulten på mer!

Om å trene hund når man selv er sur og sint

Jeg er ikke utdannet pedagog, men har hele livet vært opptatt av kommunikasjon. Da jeg gikk på barneskolen lånte jeg blant annet bøker om kroppsspråk - så jeg har nok "alltid" visst at kommunikasjon er mer enn bare det å prate. Og det å være klar over at kommunikasjon er så mye mer enn bare stemmebruk - er lurt også når det gjelder hund. I tillegg så tror jeg med nesten 100% sikkerhet at de fleste levende vesener lærer best gjennom å bli motivert, framfor å bli tvunget eller straffet. Vi kan jo bare tenke på hvordan barndommen har endret seg de siste 50 åra. I "gamledager" ble mange oppdratt og opplært ved hjelp av slag, ørefiker og kjeft. Og det samme har også preget hundeoppdragelsen i mange tiår. Selvsagt kan hunden skremmes og tuktes til lydighet, men den blir neppe en lykkelig hund.

De fleste av oss mennesker vil i løpet av livet oppleve perioder med dyp fortvilelse, frustrasjon eller utmattelse. Ofte er det de rundt oss som ser tegnene før vi skjønner de selv. Mye av det som går igjen er humørløshet, sinne, aggresjon og passivitet. Dersom man er i en krevende livssituasjon - eller bare har hatt en elendig dag på jobb, kranglet med samboeren eller opplevd at ungene har vært umulige og kranglete hele dagen - så bør man ikke trene hund den dagen. Fordi det er så lett å la frustrasjonen gå ut over hunden - og hunden vil hele tida forsøke å dempe deg. Når hunden bruker sine dempende signaler på deg så kan det se ut som følger:

- gjesper

- går ekstra sakte

- snuser i bakken når du roper den inn

- snur seg bort fra deg

- slikker seg på nesa

- legger seg ned

Ingen av disse atferdene blir vi som eiere happy av dersom vi trener innkalling eller lydighet. Det er fort gjort å bli enda mer irritert, og så er vi inne i den berømte onde sirkelen....

I travle hverdager så er det derfor ekstra viktig å ikke la stress og dårlig humør gå ut over hunden og dens læringslyst. Man får heller la være å trene målrettet i slike perioder, og heller la hunden få aktivisere seg selv. Ta den med i skogen eller på et lukket område og la den få løpe fritt og undersøke og snuse. Ta den med i sentrum, rundt en pølsebod eller en bensinstasjon - eller et annet sted der mange folk ferdes. Der er det massevis av lukter! Kast ut bittesmå pølsebiter (eventuelt fiskepudding eller noe annet godt) på plenen eller i skogen og la hunden søke de opp - mens du tar deg en pust og filosoferer over livet. 

Gjem godbiter inne. Feks under gulvtepper, inni tomme dorullhylser som du bretter igjen, oppe på stoler eller inne i en tom og rengjort ketchupflaske. Hunden din vil måtte bruke kreativiteten og luktesansen og det er god trening. 

Og dersom du tenker at hundeholdet ditt har gått galt. Du syns bikkja ikke hører eller ikke forstår - så husk at det aller første som må være på plass for å få til læring er en god relasjon til deg - samt et hyggelig læringsmiljø. Det kan funke å rett og slett ta en ukes timeout fra all terping og mas - og heller begynne helt på nytt fra bunnen av om en uke eller to. Og i mellomtida bygger man relasjonen og gjør noe morsomt sammen, slik at hunden ØNSKER å være sammen med deg, og etterhvert vil gjøre alt for å forstå hva du prøver å si til den. Gi dere begge en helt ny start!