Med hodet fullt av oppsamlet energi

Denne uka har jeg vært på konferanse i to døgn, samt opptatt med andre avtaler den tredje dagen. Dette medfører at Chantie ikke har fått nok utløp for "oppsamlet indre energi" - ettersom hun ikke får trent nok mentalt. Hun har vært hjemme med ungdommen i huset, har fått mat og drikke, har fått både korte og litt lengre turer samt noe leking og kommandotrening - men det er ikke nok for henne. Jeg merker godt på henne at hun nå har for mye oppsamlet energi. Og det kommer til uttrykk ved at hun blir "vill" og herjete inne, ikke klarer å gå pent i bånd på tur og at hun blir ekstra oppmerksom på alt som dukker opp av katter, folk og dufter. Hun "faller liksom ut" og hører hverken på innkalling, smatting (kontaktlyd) eller andre ting jeg gjør for å få hennes oppmerksomhet.

Etter at jeg har vært borte et par dager - så går det fort to, tre dager til Chantie er i riktig balanse igjen. Og det er selvsagt da nyttig å vite at hun ikke "blir vill" fordi hun er slem, tar hevn eller vil straffe meg. Hun blir slik rett og slett fordi hun har masse energi som trenger konstruktivt utløp. Og da er det ikke snakk om fysisk mosjon alene. Det hjelper ingen ting å slite ut en hund fysisk, dersom den oppdemmede energien er psykisk. (Det er selvsagt ikke noe som heter fysisk eller psykisk energi - men det er enklere å forstå når man bruker slike bilder!)

De aller fleste hunder får daglig sine spaserturer eller joggeturer, og dersom eierne er flinke til å ta turen i hundens tempo - lar den få snuse på alt den vil, lar den få følge et spor litt etc - så bruker hunden samtidig mye energi på denne aktiviteten. Ofte forstår ikke hundeeieren hvor viktig denne snuseaktiviteten er for hunden - og drar den heller med seg videre.

For mange hunder vil det være et behov for mer hjernetrim og problemløsing enn bare en spasertur i nabolaget. Og det handler om å prøve seg fram. Når Chantie nå har fått samlet opp energi noen dager, så tar det noen dager å "få henne i balanse" igjen ved iherdig trening. Selvsagt går vi tur, og hun drar og stresser og maser - da hjelper det heller ikke å kjefte på henne. For som sagt - dette er ikke noe hun gjør "bevisst", det bare koker i toppen på henne. Vi går da på ukjente steder, men mange nye lukter. Når vi møter noen så jobber vi hardt og intenst sammen for å gjøre en god passering - og det er krevende for oss begge. For hun har kaos i hodet sitt og masse energi, mens jeg er superstressa fordi jeg vet at passeringen kan ende i bjeffing og utfall. Men for hver gang vi lykkes, så øker selvtilliten hos både Chantie og meg, og det går bedre og bedre. Innimellom på gåturen så tar vi litt konsentrasjonstrening med ulike øvelser. Vi praktiserer blikk-kontakt over litt tid (med og uten forstyrrelser), vi trener på "Hit" (det å oppgi det hun snuser på og kommer kjapt til meg), vi trener på håndsignaler (dvs at jeg gir tegn for hva hun skal gjøre) og vi har litt godbitsøk på nytt sted. Da vi er hjemme så trener vi triks som hun enda ikke mestrer fullt ut - fordi det krever mye tenking. Og etter et par, tre dager så har vi kommet i balanse med energien hennes - og livet er igjen enklere for både hund og eier.

Det er viktig å forstå at hunden har gode og dårlige dager - som oss. Dager hvor hodet ikke fungerer så godt og at energinivå og stressnivå påvirker atferden mye. Det gjør det jo hos oss også! Vi liker helst å tro at hunden er helt lik hele tida, men det er den selvsagt ikke. Den er full av følelser, energi (eller mangel på energi), tanker og hormoner - akkurat som oss. Og også hunden påvirkes av hva den spiser, så dersom det er problemer over tid, så kan et forbytte også være lurt. Det KAN være noe i foret som hunden reagerer negativt på, får vondt i magen av eller rett og slett har problemer med å nyttiggjøre seg. Vi mennesker kjenner jo godt hvilken mat vi har godt av og ikke. Noe mat gjør oss dorske og slappe, mens annen mat får vi mer energi av. Slik har hunden også det.

 Så vi må tåle at ikke alle dager med hunden er like enkel heller - uten at vi legger noe mer i det enn dårlig dagsform eller mangel på konsentrasjon. Ikke ha for mye fokus på de dagene som går i ball for hunden - bare jobb dere gjennom dem og sørg for at konsentrasjonsøktene blir såpass korte at de fungerer for både hunden og deg:) Det kommer alltid en ny dag - med mange nye muligheter.

Chantie har en liten meditasjonsøkt mens hun samler hodet:)

Herming - gjør som jeg gjør!

Jeg prøver stadig å finne på nye aktiviteter for Chantie og meg. Vi trener fysiske aktiviteter som balansering på stokker, stubber og steiner, krabbing under ting - og det å hoppe over ting. Vi trener kommandoer både med lyd og tegn - og vi trener praktiske triks som hendte håndkle, rydde sko, ta ut av vaskemaskinen o.l.

Men morsomst er nok alle disse tenkeoppgavene vi prøver oss på. Alle hunder kan tenke, og alle hunder kan løse "problemer" dersom de får muligheten til å teste ut forskjellige løsninger. Chantie må selv ordne opp når hun og jeg kommer på hver vår side av en hindring. Det er null problem, for det har vi trent lenge på. Det siste vi har startet med nå er å trene herming. Jeg ble satt på ideen da jeg så filmer fra de som deltok på veteran-uka til Lundqvist hundeskole - for der trente de på dette. Jeg og Chantie deltok på trinn 1-uka, så vi har måtte ta dette hjemme.

Vi har ikke trent all verden, men det er morsomt med en gang hun forstår hva vi driver med. Her er en liten filmsnutt som viser treninga vår. Jeg ber henne følge med ved å si "se" - deretter viser jeg - og så ber jeg henne gjøre det samme ved å si "Gjør som meg". Hun får ingen reaksjon når hun feiler, men masse godis og kos når hun fikser det.

Vi har funnet ut at det var enklest å begynne med slike herminger der vi gjør noe med noe annet. Dvs legger en leke på forskjellige plasser. Eller henter forskjellige ting. Det fungerer også ganske greit å selv gå oppå stoler, opp trapper, legge oss ned eller gå og stå på et teppe. Det aller vanskeligste har vist seg å være ting som man skal gjøre "med seg selv". Feks gå rundt seg selv (snurre), rulle sidelengs rundt eller det å gå bakover. Den speilinga er nok vanskeligere å skjønne. Men vi får det til innimellom.

Når man øver på helt nye ting - nye responsmåter for hunden - så er det viktig å ikke gi opp. Hver eneste treningsøkt som ikke gir topp resultat er også hjernetrim for hunden. Det er jo selve kodeknekkinga som er det slitsomme - og det vi ønsker å trene hunder til å gjøre.

Så gi ikke opp! Men begynn gjerne enkelt. Og husk at ordet NEI ikke har noe i trening å gjøre. Dette er kun for gøy og hunden skal bare ha det morsomt.

Du er sjefen - og har misforstått...

Det fins fortsatt en del hundebøker, hundeinstruktører og ikke minst hundeeiere som sverger til at det viktigste du lærer hunden din er at det er du som er sjefen. At hunden skal domineres, at du må hele tida undertrykke den - for ellers vil den klatre over deg på rangstigen. Dette er selvsagt bare tull og tøys - heldigvis. Men huff så godt slik vranglære har satt seg... Jeg møter fortsatt folk som forteller meg at årsaken til at Chantie er så håpløs er fordi jeg har utvist dårlig lederskap ovenfor henne. At jeg må ta henne hardt og holde henne nede - fysisk og psykisk.
Dessverre så orker jeg ikke å ta alle disse "kampene" - med disse folka som forteller meg dette. Men jeg forteller at mitt hundehold baserer seg på etikk, at hunden skal ha det bra - og at vi skal være et godt team sammen. Og DET får man ikke dersom man til enhver tid har en hund som skal fratas all selvtillit, utforskertrang eller initiativ - med harde midler.

Heldigvis så finnes det mye ny forskning og kunnskap om hund - om dyr generelt og om læring. Og jeg tror at for levende individer er dette ganske så likt, enten vi er mennesker eller hunder. Vi har det best når vi er sammen med andre vesener som bryr seg om oss, tar hensyn til oss - og som ikke verken straffer eller ler av oss når vi gjør feil. Slik er det også med hunden vår. I tillegg så er hunder flokkdyr, noe som betyr at de fungerer best i flokk - altså SAMMEN med andre. Ikke for å dominere eller overvinne de andre, men for å jobbe sammen med de andre. Å få til noe fordi man er sammen om det. Tenk på flokkdyr som nedfeller større byttedyr nettopp fordi de jobber sammen i angrepet. Ingen ville fått mat dersom de kjempet for å vise hvem som var raskest eller sterkest - de klarer det kun fordi de samarbeider til minste detalj! Og forskning viser at man lærer best i trygge omgivelser. Når man får lov å feile uten at det gir smerte eller frykt - og man blir oppfordret til å prøve igjen. Individer som får lov å selv finne ut hva som lønner seg (altså ved å få godbit/ros når man klarer det), lærer mye raskere enn de som tvinges til noe de ikke forstå (feks ved å klemme de ned i dekk, eller røske i halsbåndet når de drar). Og hundene er født nysgjerrige og til å ville være sammen med andre.

Slik er våre fantastiske hunder skapt. De trives best sammen med oss - enten det er for å slappe av eller det er fordi det skjer noe. Og forholdet mellom eier og hund kan bare utvikles dersom begge samarbeider! Det betyr at man begge må legge ned innsats i forholdet - og jeg tør med hånden på hjertet si at hundene gjør dette fra de kommer i hus. De fotfølger eieren fra rom til rom, den piper om den blir forlatt bak et stengsel - og de uler dersom du går ut.

Så hvordan skal vi da få den perfekte hund??
Det er ikke noe du får - det er noe du allerede har ❤
Og for å bevare dette så må det være gjensidig tillit og støtte til stede.

Du må gjerne være sjefen dersom du med det mener å være en trygg og stødig eier, som går foran med et godt eksempel. Du er en god sjef dersom du viser vei og gir mulighet for prøving og feiling. Du er en god sjef om du er klar og tydelig i din kommunikasjon når du ønsker noe spesielt, men du må også tåle at hunden kan ha en dårlig dag eller ikke henger med. Kanskje er den kvalm eller har vondt i hodet. Som sjef og venn må man se hele individet - og det hviler et stort ansvar på oss som har valgt å bli hundeeier.

Alt ansvar for et annet individs gode liv er i våre hender. 

Chantie 4 mnd gammel.