Uansett hvorfor man har skaffet seg hund, så bør man strebe etter å gi hunden et så godt liv som mulig. Enten man har en brukshund eller "bare" en familiehund, så er det en del grep man kan ta for å bedre dens tilværelse. Noen grep handler om å legge om rutiner, sette seg litt inn i hvordan hunder "fungerer", tenke på hvordan man selv aggerer - eller rett og slett gjøre noen innkjøp.- Bytt ut halsbånd med sele.
Alle seler jeg har sett er bedre enn halsbånd for hundens del. Hundens nakke og hals er bygd opp på samme måte som vår. Den har ikke noe skall eller beskyttelse som tilsier at dette er et egnet sted å bli dratt etter, strupt eller nappet i. Prøv selv! Sett på deg et halsbånd og be en venn om å slepe deg med på tur, eventuelt rykke litt hard de gangene dere er uenige. Eller bare holde godt igjen dersom du er på tur i full fart framover. Det er fakta at mange hunder får livsvarige skader pga halsbåndbruk. Halsbånd er kun egnet til info om hundeeier i tilfelle den rømmer. - Slutt å si NEI hele tida!
Nei har sjelden noe effekt. Eneste gangen det er "nyttig" å heve stemmen til et NEI er akkurat idet hundredels sekund som hunden bestemmer seg for å gjøre noe den ikke skal. I sekundet etterpå når feilen er gjort er det for seint. Da er det bare om å gjøre å få hunden ut av situasjonen så fort som mulig. Altså eksempel: hunden hopper opp på bordet og forsyner seg med mat. Dersom du ser at "nå hoppet den opp for å ta maten" så fungerer det å si nei i det forbeina forlater gulvet. Da vil nei trolig avbryte hoppet, men så må du ROSE ide den lander og kommer mot deg. For den var jo FLINK som avbrøt matjakten. Veldig mange sier NEI, for så å glemme den viktigste rosen etterpå. De færreste folk eller dyr lærer spesielt mye av NEI og kjeft, men alle lærer av mestring og oppmuntring. - Ikke vær sint!
I gamle dager trodde vi at både barn og dyr lærte godt av frykt og trusler. Heldigvis så har vi for lengst gått bort fra dette når det gjelder barn, men dessverre henger det fortsatt litt igjen når det gjelder dyr. Hunder er konfliktsky skapninger som trives best når alt er fredelig og normalt. Mange hunder reagerer med frykt når mennesker krangler eller hever stemmen. Ofte kan du se at familiens hund kryper unna og gjemmer seg dersom det krangles høylydt. Dette er et tydelig tegn på at det er ubehagelig for hunden med sinne og krangling. Og det gjelder jo særlig dersom hunden er målet for kjeftinga. En hund klarer ikke å reflektere at årsaken til sinnet er noe annet enn det som skjer der og da. Den husker ikke at den tygde på en sko eller et sofahjørne for 1 minutt siden og at det er derfor du nå er sint: Jeg forstår bare at mennesket jeg elsker over alt på jord er sint - trolig på meg - og det gjør meg veldig utrygg og redd. Kanskje tenkte jeg på å gå å legge meg på soveplassen min akkurat da eieren ble sint, og da forstår jeg at der får jeg ikke lov å ligge....
- Gå hundens tur. Hunder opplever omgivelsene først og fremst gjennom nesa. Det betyr at når man går tur med hunden så bør man gå hundens tur - altså la den få sin dose av opplevelser. Noen sier at hunden deres vil stå og snuse i timesvis. Det er feil! Prøv! Ta tida på hvor lenge den står og snuser på neste tur. Selvsagt vil hunden i starten bruke laaaang tid nettopp fordi den er vant til at det blir avbrutt og derfor nå må nyte hvert sekund. Og noen ganger er det noen spesielt interessante lukter. Men etterhvert som den blir vant til å snuse, så vil den konsentrere seg om de nye eller uvante luktene, og den vil lære seg å ta inn mye mer snuseinfo kjapt. Kutt heller ned på kilometrene og bruk tida effektivt for hunden. Den vil være sliten i hodet når den kommer hjem - og fornøyd. Husk også på å ha 2-3 meters bånd på hunden dersom det ikke er til sjenanse for andre. Da kan hunden gå litt foran, stoppe og snuse og følge med uten at du har trengt å stoppe så lenge. Den vil også få tilgang til mye mer areal ved å få lengre bånd. Hunder på tur skal ikke gå "fot" eller "på plass". Dette er dressurkommandoer som hører hjemme i konkurranser. På tur bør hunden få vimse litt her og der, men uten å trekke for mye i båndet - selvsagt.
- Ikke snakk i lange setninger til hunden.En hund forstår sjelden ordene du sier i rekkefølge. Den forstår enkeltord og fraser som forbindes med faste rutiner. Lær den ord som Sitt, Ligg, Bli, Kom, Hopp osv. Men da kan de ikke pakkes inn i beskjeder som: "kom hit nå da" eller "hopp inn i bilen". De fleste lærer seg fraser som "Skal vi gå tur?" eller "nå må du være hjemme" - men jeg tror jeg kan garantere at de ikke forstår ordene enkeltvis. Du gjør det derfor enklere for hunden dersom du selv husker å være tydelig og ordknapp når du vil ha respons. Eller så tror jeg de fleste hunder liker å bli småpratet til:)
- Ikke forvent for mye!
Hvor lang tid tar det fra en baby lærer å gripe til den klarer å spise med skje uten å søle? Det tar ganske lang tid. Det tar også lang tid fra den lærer å spise med skje, til den ikke kliner med maten, kaster mat på gulvet, spytter eller kliner maten utover bordet....Hvorfor forventer vi da at en hund skal kunne en kommando/et triks så fort den har klart det EN gang?? Forventer vi at hunden er smartere enn en baby/et lite barn? Husk på at det ER en hund - som fra naturens side ikke kommuniserer hovedsakelig med ord. En hund må derfor først lære seg VÅR måte å kommunisere på - for deretter å prøve å forstå hva vi sier og vil den skal gjøre. Det står det respekt av. Den bør i hverfall ikke straffes eller oppleve at det er galt når den ikke forstår eller når den gjør feil. Det ER faktisk en hund med et helt annet språk, helt annen måte å lære på enn oss.
- Gi dere på topp.
Når dere trener eller øver, så slutt med en gang hunden får det skikkelig bra til! Og belønn rikelig med ord, godis eller leke. For ved at hunden ERFARER at dette fikk den til og dette var riktig, så vil den "lagre" den informasjonen og dermed er sjansen større for at den ved neste treningsøkt starter med et bedre utgangspunkt. Dette fordi hunden lærer ved assosiasjon. Den assosierer at når jeg gjorde slik så fikk jeg masse godis. Årsaken til at man skal gi seg på topp, er at dersom man allikevel prøver EN gang til, så er sjansen veldig veldig stor for at man mislykkes litt og dermed er skuffelsen vår også større. Det er bedre for OSS også å gi oss med treninga på topp! - La hunden ta initiativ.
En lykkelig hund er en hund som tar initiativ, som er oppfinnsom og som bruker hodet til problemløsing. En hund som erfarer at eieren setter pris på kontakt, lek og aktivitet. En hund som er tiltaksløs er enten lært opp til at det meste den gjør er galt, den er sjuk eller den er deprimert pga for lite input/aktivitet. Man må derfor være forsiktig med å si nei, nei og fy hele tida, for vips har man tatt alt initiativet fra hunden og det er da man kan snakke om at man bare "har hund". Og man bør ikke bare "ha en hund" for å "ha en hund", Hunden har en egenverdi og det er et stort ansvar man har påtatt seg ved å anskaffe hund. Hunden er nemlig prisgitt eieren sin - fullt og helt. - Bruk hodet til hunden minst 5 minutter hver dag.
Gjerne mer. Og gjerne mer og mer etterhvert som hunden blir vant til det! Det fins massevis av enkle aktiviteter man kan gi hunden. En ting er kommandoer og triks, en annen ting er nyttige ting i heimen og så er det aktiviteter som den kan drive med helt alene. Det kan være dorullkjerner med godbiter i, godbitsøk i huset, tørrforet kan gis utover plenen eller på gulvet, søking etter leker, godbiter inni baller/rengjorte ketchupflasker (de må rulles en del før godbiten faller ut). - La hunden få hilse på andre hunder.
De aller fleste hunder har stor glede av å kommunisere og leke med andre hunder. Hvis hunden din ikke er vant til andre hunder så må også dette læres og vennes til. Sørg da for at hunden din treffer på en trygg og rolig hund de første gangene. Ofte er litt eldre tisper fine å bli kjent med. Hunder er født med et godt hundespråk, men dersom de ikke får respons på dette så vil de etterhvert bli "utydeligere" i kommunikasjonen sin. Og da kan det også oppstå misforståelser. Men det har vist seg at hunder som nesten mangler alt språket sitt kan finne tilbake til det med tålmodighet og utforsking. Det ER ikke slik at de fleste hunder ikke liker andre hunder. Ei heller at tisper hater tisper og hanner hater hanner. Noen er slik, men mange har også av eierne sine blitt lært at andre hunder er skumle, ved at vi drar dem med oss etter nakken og kjefter når vi møter på andre hunder. Dermed har vi klart og tydelig kommunisert til vår hund at dette er farlig...
- Kos med hunden.De fleste hunder vil gjerne bli klappet og kost med i løpet av et døgn. Ta deg tid til dette. Det bygger relasjonen mellom deg å hunden! Det samme gjør leking med hunden. Og for at du og hunden skal være lykkelige så er det viktig med et godt forhold.
Lykke til!
Og del gjerne:)
