Gi hunden valgmuligheter

Gjennom vårt hundehold så har vi gjennomregulert hundens liv. Vi har fratatt den muligheten til å ta enkle valg. Vi har i stor grad passifisert den. Alle individer liker å kunne velge. Det gjør også hundene våre. Gi dem muligheten til å ta valg hver dag! Flere ganger hver dag og du vil få en litt mer nysgjerrig og interessert hund.

Enkle valg hunden kan ta:

•  om den vil sove mykt eller hard, på gulvet, under noe eller oppi noe, kjølig eller varmt 

Det er viktig at hunden har mange liggeplasser med ulikt underlag, temperatur og skjerming. Dersom hunden "bare får lov" å sove i senga si så fratar vi den muligheten til å regulere ut fra kroppstemperatur, stølhet, trygghet etc. Tenk bare på når du selv vil slappe av litt, noen ganger trenger vi pledd/dyne, andre ganger er det godt å ligge litt på et hardt gulv. Noen ganger har vi vondt i hodet og trenger å ha total stillhet og mørke, andre ganger er det ok å ligge i stua.

• når den vil ha mat, godbit, tur, være ute og/eller leke

Hunder har også ulik dagsform. Den kan ha vondt et sted, være sliten, være urolig eller bare rett og slett trøtt. Den kan være glad og livlig, oppjaget, irritert eller full av energi! Hvem vil vel ut og gå en 6 km lang tur om ryggen krangler eller du har hatt en dårlig natt?? Eller hvem vil sitte i ro og være stille når man bobler over av energi og pågangsmot? 

• Hvilken leke vi skal leke med! Eller hva vi skal trene.

Jeg merker godt når Chantie er innstilt på å trene nosework eller agility-øvelser. Noen ganger er hun helt AV, og vil bare leke draleke eller "herje" litt. Konsentrasjonen er dårlig, men energinivået er på topp. Ta hensyn til hunden og ikke velg trening når den ikke er i form til det. Da vil det garantert bli en mislykket trening og dårlige opplevelser for begge.

• Om hunden skal være med på bilturen eller ikke

Når vi skal på butikken eller gjøre noen ærender og skal ta bilen, så får Chantie ofte velge om hun skal være med eller ikke. Noen ganger vil hun, andre ganger går hun og legger seg. Det er hennes valg! 

• hvor og hvor lang gåturen skal være

Chantie bestemmer veldig ofte både hvor vi går og hvor lenge vi skal gå. Vi har noen "faste" runder, men innimellom tar hun oss også på helt ukjente steder. Og DET er morsomt. La hunden bestemme både hvor dere går og når det er på tide å gå hjem. Noen dager vil ikke Chantie gå noe særlig annet enn bare ut å gjøre det hun må, og så vil hun inn igjen. Andre ganger kan vi gå et par timer. Sikkert avhengig av dagsform det også.

• Ikke gidd å kommander hele tida!

Er dere på tur og møter noen og skal prate litt, eller drar på besøk, så ikke kommander hunden til å sitte eller ligge. La den få lov til å vimse litt rundt og snuse og utforske omgivelsene mens dere prater! Det er ingen krise at hunden ikke sitter eller ligger i ro. Den får stimulert sansene sine ved å snuse, se og smake samtidig som eieren slår av en prat. Trolig legger/setter hunden seg ned når den er ferdig undersøkt.

• Og kanskje det enkleste: La hunden VELGE hvilken godbit den vil ha!

Noen ganger har jeg lyst på potetgull, andre ganger har jeg lyst på sjokolade, is eller lakris. Og det blir ikke det samme å få sjokolade om det er noe salt jeg har kjempelyst på! Slik er det nok med hunder også. Gi hunden flere valgmuligheter når den skal få en større godbit. Det er artig å se at den velger ulikt fra gang til gang. Og kanskje oppdager du at det du trodde var en kjempegod godbit, ikke er noe stas i det heletatt! DET er jo greit å vite når man vil belønne skikkelig:)

I dag har Chantie tatt ut av vaskemaskinen - og etter endt jobb får hun alltid velge mellom et knippe godbiter. Det er morsomt å se hvordan hun vurderer hver enkel før hun bestemmer seg♥

Kjeft vs ros

Hundens hjerne vs menneskets hjerne

Vi kan skille hjernen i to deler - de kognitive funksjonene (som tanker, beregninger, betraktninger, innlæring) og der som følelser skapes. De kognitive prosessene skjer i hjernebarken, dvs den yngre og ytterste delen av hjernen. Hos mennesker er denne velutviklet, og det er fordi vi har en "stor" hjernebark at vi er overlegen andre arter når det kommer til planlegging, det å tenke framover, skape ting osv. Følelser dannes i de innerste delene av hjernen, i det limbiske system. Her fins amygdala som gir sterke følelsesutbrudd når den stimuleres.
En hund har ikke en like velutrustet hjerne som mennesker når det gjelder tankevirksomhet. Den har rett og slett ikke like mye hjernebark. Derimot har den et velutviklet følelsessystem, noe som selvsagt resulterer i at hunden er MER følelsesorientert (les: følelsesstyrt) enn til kognitive reaksjoner. Dette betyr ikke at den ikke tenker, for den tenker mye, lærer mye og assosierer mye, men det betyr at i utfordringer der man kan bruke både tankevirksomhet og/eller følelser for å løse en situasjon - så vinner trolig følelsene.

Dette er nyttig å vite for oss som forsøker å få hundene til å gjøre som vi vil. Alle hunder er jo kjempeflinke til å være hunder, mens vi mennesker gjennom hele hundens levetid forsøker å få den til å "bli" noe annet i tillegg:) Om hunden vår hadde levd vilt i en flokk med andre hunder så hadde gå pent i bånd, ikke tigge, holde seg i nærheten av eieren, være  rolig i bil, ikke hilse på hunder den møter osv ikke vært noe tema...

Hundens måte å lære på

Så - hvordan kan vi best utnytte hundens hjerne? Jo - to ting er viktig å vite:
1. hunden lærer ved assosiasjon.
2. noe som gir hunden noe positivt funker mye bedre enn noe negativt (straff) OG den vil ikke revurdere sitt valg (følelser vinner over tanker).

At hunden lærer ved assosiasjon og ikke ut fra hva vi sier eller tror vi signaliserer, er viktig å vite. Og så må vi i tillegg huske på at den oftest velger ut fra følelser og ikke det vi ønsker den har av fornuftige tanker.
Den lærer ved å erfare at når den gjør sånn - så skjer dette. Feks: når hunden tar mat fra bordet så får den noe kjempegodt å spise og blir mett (positivt), i tillegg så blir eieren sur og sint (negativt). Hunden vil kanskje da fortsette med det som ga en positiv opplevelse (forsyne seg selv med mat) og heller passe på i de øyeblikk som eieren ikke er til stede (unngå det negative aspektet).

Det samme kan skje når hunden går løs og opplever en tiltrekkende duft utenfor tomta (positiv følelse!), mens den kanskje tidligere har forstått at eieren helst vil den ikke skal gå så langt. Her vil hundens hjerne som er mer følelsesstyrt fort trumfe den tanken den har om at dette er feil. Nettopp fordi følelsene vinner fordi dens limbiske system er bedre utviklet enn det kognitive. I tillegg så står kanskje eieren og roper NEI, NEI og er sur, og da er det i hvertfall et lett valg....Man velger ikke å springe tilbake til en sint eier framfor å få kooooose seg med en kjempegod duft i noen sekunder.

Så hva er greia?? 

Jo - vi må vise at vi har en godt utviklet hjernebark og bruke hue når vi skal "lure" hunden vår til å gjøre som vi vil. Vi må spille på lag med hjernen dens som styres av følelser. Det betyr at hunden gjerne velger en blid, lokkende, koselig, pølsefristende eier framfor å bare lukte på en spennende lukt. Eller når den står iferd med å skulle hoppe opp i et deilig gjørmehull, så ikke kjeft! Ikke si NEI og dermed gjør valget lett for hunden, men lokk og gi den et enda bedre tilbud: kos, ros og masse positiv oppmerksomhet.

I alle situasjoner vi kommer opp i med hundene våre, så kan vi velge en positiv løsning. Og det fine med det er at humøret vårt også blir bedre! Jeg vedder på at dersom man har gått tur med hunden i tre kvarter og kjeftet det meste av turen så er man ganske irritert når man kommer hjem. Dersom man isteden velger å rose, gi hunden et bedre valg, sørge for at hunden er glad og lykkelig og ikke nedtrykt og kuet - så er også dagen vår bedre! Vi har kanskje hatt det artig på tur.

Kjeft vs ros

Eksempler a) kjeft vs b) ros:

Hunden drar i bånd mot møtende folk eller hunder.
a) kjeft på hunden og fyr deg opp b) bruk blid stemme og lokk hunden til deg, gi ros!

Hunden har nettopp tatt skoen din og har tenkt å bruke den som tyggeleke
a) kjeft på hunden og riv skoen fra den b) tilby hunden en tyggeleke/tyggebein og ta skoen rolig

Hunden har lagt seg på din plass i sofaen
a) rop fy til hunden og dytt den ned b) sett deg på gulvet og lokk hunden til deg, kos i 2-3 minutter

Ute på tur så har hunden funnet noe "ekkelt" den vil ha med hjem
a) skrik og riv og slit i det hunden har i munnen b) ta fram en neve godbiter og tilby hunden det i bytte for det ekle

Hunden bjeffer på naboen hver gang naboen er ute i hagen
a) rop til hunden at den skal holde kjeft gang, på gang, på gang....(PS.hunden oppfatter at du gneldrer MED den og vil bare fortsette)  b) vær ute sammen med hunden. Når naboen kommer ut så vær i forkant og ros og kos hunden FØR den bjeffer, eventuelt i de sekundene mellom bjeffene. Jeg lover at med litt iherdig trening en dag eller tre - så vil forbedringen være stor! Bruk litt tid intensivt - det er verdt det!

Og slik kan denne lista fortsette! Hvis du velger metode a) så kan det godt være at du får ok resultater for deg, men jeg kan nesten garantere at det ikke gir en lykkelig hund. Du ender opp med en hund som hele tida får kjeft, som hele tida opplever at alt den gjør er negativt og feil. Og jeg tror at mange hundeeiere selv også blir sure og leie av dette. Ved metode b) krever det at vi tar inn over oss at hundene faktisk ikke forstår ordene vi sier - men tolker oss ut fra toneleie, humør, kroppsspråk og hormoner vi utskiller. Og en eier som ER glad, som gir hunden positive opplevelser og følelser - vil fort bli en mye lykkeligere hundeeier som har en lykkelig, nysgjerrig og aktiv hund. En hund som er oppmerksom på hver gang eieren lokker for da vanker det masse gode følelser og lykkehormoner!

(Referanse: Etik och etologi: för ett lyckligt hundliv av Anders Hallgren. AH Books, 2016.)

Programmert for harmoni og samhold

Hunder er genetisk programmert for vennlige relasjoner. Hvis man studerer viltlevende ulveflokker vil man se at de stort sett består av familieflokker med barn i ulik alder. Alle flokker med rovdyr er avhengig av gode relasjoner, uten konflikter hvor de ulike flokkmedlemmenes egenskaper utnyttes til det beste for gruppa. Ulvene må kunne samarbeide i jakt og forsvar for å overleve. Vi trodde før at lederen i flokken var aggressiv og bråkete, men nyere forskning viser det motsatte. Det er den som er roligst og har mest autoritet som er lederen. Et dominerende individ ville ha ødelagt for hele gruppa.
Gode relasjoner er derfor livsnødvendig for de som lever i flokk - og hunder og ulver har en rekke ulike signaler og ting de gjør for å styrke de sosiale og følelsesmessige båndene til andre flokkmedlemmer.

Forskning viser at hunder med autoritære eiere, som kjefter, straffer og setter hunden sin stadig på plass - er de som ender opp med hunder som får problematferd og blir aggressive. Fordi denne eieren aldri bygger en god relasjon til hunden. Man bygger ikke relasjon med makt og frykt.

Hundedyr som lever i flokk har mange måter å bygge samhold på. Jo flere "oppførsler" man har som leder til samme mål - desto viktigere er målet for arten. Eksempler på hva hundedyr gjør som ene og alene er til for å styrke relasjonen mellom individene:

- leking: Når to ukjente hunder møtes skjer det veldig ofte at en av dem inviterer til lek ganske raskt. Denne første leken er ikke "sloss-leking" eller "jage"-leking, men mer hopping og dansing for å signalisere ufarlighet.
- viser respekt for den andre: slikking i ansiktet (munnvikene), lener seg inntil, snur bakenden mot den andre, glad logring
- dempede signaler: se bort, slikke snuta si, løfte en framlabb litt, rulle over på rygg, gjespe, klør seg
- dempe aggresjonen i en gruppe/konfliktløsing: hunder går mellom to som er iferd med å havne i konflikt, feks kan hunder splitte to andre hunder som begynner å bli irriterte på hverandre. Hunder splitter også mennesker hvis den tror at det kan bli en konflikt ut av situasjonen. Hunden tolker også nærkontakt som en mulig oppstart til konflikt, så dersom du gir noen en klem - og hunden ruser til for å tvinge seg mellom, så handler det ikke om sjalusi, men om at hunden vil splitte for å unngå at det kan ende i bråk. Hunder kan også springe rundt to som står for nær (mennesker eller andre hunder) for å distrahere, bjeffe eller gjør andre avledningsmanøvre.
- rik kommunikasjon ved hjelp av kroppsspråk og lyder: når hunder er i nærheten av hverandre så går det en strøm av kommunikasjon mellom dem, som vi mennesker sjelden fanger opp. Dette skjer ved hjelp av blikk/øyne, øre, halebevegelser, hvordan hunden står, sitter, ligger, hodebevegelser o.l. Mens vi sier at hundene ikke bryr seg om hverandre, så har de i virkeligheten kommunisert en hel masse!
- berøring: hunder slår ofte med framlabben mot andre mennesker og dyr - noe som kanskje er en "urbevegelse" fra trampinga som valper gjør når de dier. Hunder har også en nærmest umerkelig "nese-mot pels"-kontakt som kan virke som bare er et signal om at "vi hører sammen". Denne touchen gjør hunder også ofte til oss, både for kos, oppmerksomhet og i situasjoner hvor hunden kan føle seg litt usikker og trenger bekreftelse på at vi står sammen i dette litt skumle. Legg merke til det neste gang hunden berører deg med snuten.
. intimitet: hunder sover sammen. Hunder vil gjerne ligge inntil sin flokk. Også oss. Det å være intime, sove sammen, kose er en veldig sterk måte å bygge samhold på! Hvis du avviser hunden din når den søker fysisk nærhet så signaliserer du veldig sterkt at vi IKKE hører sammen, at den må klare seg selv...
- stell og omsorg: når hunden steller andre eller oss feks ved sakte slikking. En studie (Hallgren, A. 2015 Vård hos hund, opublicerad pilotstudie, Järna) viser at jo mer man stryker, klapper og koser med hunden sin, jo mer omsorgsfull blir den tilbake. Nærhet og omsorg fra eier til hund, gir omsorgsfulle hunder tilbake.
- smittende atferd: flokkdyr følger flokken. Når en står opp og springer avgårde, så følger flokken med. Dette for å støtte den som løper. Når du blir sint og opprørt, så vil hunden også bli det - når du oppfører deg aggressivt ovenfor hunden (kjefter og er morsk) så vil hunden også bli det...Dette er også en relasjonsbyggende atferd - og hunden speiler vår oppførsel.
- samordning av oppførsel: flokkdyr må tilpasse seg flokken. De jakter sammen, de hviler sammen - og det er helt nødvendig for at flokken skal overleve. Det er viktig at alle er uthvilt til den store jakten dersom de skal få mat og overleve. På samme måte så ligger hunden i ro når vi er i ro. Når vi beveger oss rundt - følger hunden med. Dette er med på å bygge relasjon - vi gjør det samme samtidig.
- holde flokken samlet: viltlevende rovdyrgrupper er avhengig av at alle individene henger med. I grupper er det noen som er flinke til å organisere jakt, noen er raskere enn andre, noen er gode på å passe barn, noen er mer omsorgsfulle enn andre etc. I en flokk er alle individer gode på noe - og alle trengs. Det samme gjelder hund i familien. Hunden vil at flokken skal være samlet mest mulig, og mange hunder er livredde for å være igjen alene. Det at flokken forlater en er noe av det verste som kan skje...feks hver dag når vi drar på jobb. Om man er ute på tur sammen og skiller lag, så vil også det være kritisk for flokken - mener hunden. De fleste hunder blir veldig urolige av det og vil i det lengste forsøke å bringe alle sammen igjen,
- passe på de svakeste: hunder passer på valper og skadede flokkmedlemmer. Det handler ikke om sjalusi, men om omsorg og ivaretakelse. Senere forskning har vist at hunder har et instinkt for å passe på de som "ligger nede" - dvs som ligger vannrett, enten man er skadet eller sover. Noen har opplevd at hunden "vokter" feks når man ligger på sofaen eller i senga. Det er et instinkt som våkner i hunden som sier at den må passe på deg fordi du er spesielt sårbar når du ligger nede. Oftest er det nok at du setter deg opp - så går det over og hunden er igjen "seg selv".


Denne oppramsingen viser hvor viktig samhold, relasjon og positiv omgang er for hunden din! Ingen som "skjemmer bort" hunden sin ender med aggressive hunder! Anders Hallgren har gjort noen undersøkelser og det viser seg at menn noe oftere får problemer med sine hunder enn kvinner gjør. Dette dreier seg om hunder som blir aggressive mot andre hunder. Årsaken er trolig at menn oftere opptrer autoritært ovenfor sine hunder: de stiller for strenge krav og bruker straff og sinne som metode. De bygger ingen god relasjon. Det viser seg at du har større sjanse for å få en hund med problematferd dersom du har fått det tidligere også. Noe som er med på å underbygge at det er eieren som handler feil ettersom vedkommende ender opp med aggressive hunder gang på gang...

Hvordan man behandler sin hund har mye å si for hvordan hunden blir mot andre. Og nøkkelen til en lykkelig hund er en god og kjærlig relasjon! 

(Dette innlegget er skrevet etter å ha lest boka: Nyckeln till lycka: att motverka social stress hos hundar av Anders Hallgren. Utgitt i 2016. Boka inneholder to sider med referanser og det er disse jeg henviser til i artikkelen.)