Tasja har blitt en del av flokken

Da har det gått en uke siden vi hentet Tasja hjem til oss. Det har vært en begivenhetsrik uke - for både hunder og mennesker. Av 8 netter, så har hun sovet gjennom 6 av dem. En natt ble hun vekket av at katta Kos kom for nært innpå og den andre natta svinset hun oppe litt fordi hun måtte ut - muligens. Jeg var forberedt på noen flere våkennetter, men det har gått greit. Det KAN ha noe å si at hun liker å ligge varmt, og derfor sover veldig godt sammen med Benjamin ♥.

Tasja kom til oss onsdag kveld, og allerede fredag måtte hun bli med på sitt første møte - personalmøte på Elverum bibliotek. Tasja sov seg gjennom det meste av møtet, fordelt på to bibliotekarfang. Etter fredagen har hun blitt skikkelig godt vant til Elverum rådhus sin kontorfløy og mange av de ansatte. Hun har deltatt på Rådmannens ledermøte, Kulturs leder- og rådgivermøte, Informasjonsmøte for TV-aksjonen, Lederopplæring og noen andre "småmøter". Og hun sover seg gjennom alle - på fanget mitt. To ganger har hun blitt forvekslet med en håndveske - da hun en time eller to ut i møtet plutselig beveger litt på seg. Ellers så har kontoret mitt for øyeblikket blitt omgjort til et passe rom for en valp som trenger å bevege seg litt, og det er nok av kolleger som nå stikker innom kontoret for å hilse på Tasja.

Selvom Tasja er rooooolig på jobb, så er hun desto mer aktiv hjemme. Bare på den uka som har gått ser vi stor forskjell både på størrelse (hun er en seng- og fang-hund, men vokser snart ut fra fanget!), trygghet og fart. Det skal springes mye - og fort! Inne som ute.

Chantie har tatt godt imot Tasja, og det tok bare et par døgn før de begynte å bli trygge på hverandre og leke sammen. Nå - etter en uke - så har de en veldig god kjemi. Begge inviterer til lek og kan både si nei-takk og avslutte den. De er kjempeglade når de møter den andre (feks etter en jobbdag for Tasja, eller en langtur med Chantie) - og de begynner å nærme seg hverandre i både avslapping og tygging på bein. En gang har Tasja valgt å ligge inntil Chantie i steden for et fang, men utfordringen er at Chantie har masse pels og blir fort varm, mens Tasja har null pels og vil gjerne ligge inni ei dyne eller oppi et fang...

Tasja liker ikke bilkjøring, så etter noen mislykka bilbur-forsøk (noen korte turer har gått bra, men hvis hun begynner å ule, så girer hun seg bare mer opp!) - så har hun nå midlertidig rykket fram til fanget. Godt festet. Planen er å få dette på stell i løpet av helga. Da blir det øving på bursitting i stillestående bil, på ekstremt korte turer med veileder (fra baksetet), samt tilpasset kjøring i forhold til tida på døgnet. Vi har prøvd med både godbiter, kong fylt med leverpostei og tepper, men når stresset blir for stort så "enser" hun det ikke i det heletatt - og dermed må vi rykke litt tilbake til start.

I sitt korte liv her hos oss så har hun rukket å hilse på mange folk - og en del hunder. I går var hun med på sitt første uformelle hundetreff hvor hun møtte både Truls, Lotta og Asbjørg. Tidligere i uka har hun møtt Iron og Billi. Og det går bra! Hun er litt skeptisk og reservert ovenfor noen i starten, mens andre går hun rett bort til. Det viktige for meg er at hun får BARE gode møter - med både mennesker og dyr nå de første ukene. Disse første ukene kan nemlig prege hennes forhold til hunder og mennesker resten av livet.

Det er artig å se hvordan Chantie er blitt en klok og oppdragende storesøster. Når Tasja gjør noe ulovlig (stjeler sko, biter i sofahjørner, graver i gulvtepper o.l.) så er Chantie der med en gang og sier ifra om at dette er ikke greit - høgt og tydelig. Og Tasja forstår - i hvert fall en liten stund. Tasja har heller ikke noe herjebehov med oss - for det tar Chantie seg av. Også det å være utsatt for biting (som var veldig, veldig intenst og langvarig med Chantie) slipper vi som tobeinte helt unna. I hvertfall så langt. Chantie tar av for det.

Og jeg ser at Chantie får utløp for mye av sin oppsamlede energi sammen med Tasja. Det er viktig for meg å opprettholde all aktivitet med Chantie - så vi går turer, trener og koser like mye som før. Men jeg merker at Chantie virker mye mer fornøyd i det daglige - nå når hun har fått selskap i Tasja.

Gjør hundetreningen til en suksess - hver gang!

Chantie og jeg har vært på ukeskurs i hundesport  - og det har vært en fantastisk uke. Men om jeg skal oppsummere overordnet alt jeg har har drevet med denne uka, så er det nettopp dette: Gjør hver trening med hunden til en suksess! Og det er akkurat så enkelt som det høres vanskelig ut.

Det handler om at:
1. Hunden er hund. Det er den som vet hvordan den fungerer, tenker, resonnerer og løser oppgaven. Det er alltid hunden som sitter på fasiten!
2. Om hunden ikke gjør som jeg trodde den skulle - eller det jeg ville den skulle gjøre - så var den som tenkende, levende vesen i sin fulle rett til å forstå noe annet. Hunder er ikke vrange eller trassige.

Så - hvordan skal hundetreningen bli en suksess hver gang??
For det første så må jeg være motivert. En halvhjertet innsats fra meg vil utvilsomt smitte over på hunden fordi jeg slurver, er sur eller overvurderer hunden.
Deretter må treningen være så enkel for hunden at den kan lykkes, men samtidig så utfordrende at det ikke blir kjedelig. Og så må du kjenne hunden din såpass godt at du ser om den er sliten, kjeder seg, er motivert eller overivrig.

Og så kommer det vanskelige - se det som hunden gjør og prøv å forstå hvorfor den ikke gjorde det jeg ville.
Fordi hunden gjorde
a) det beste den kunne ut fra det jeg signaliserte
b) det den trodde var riktig.
c) den ville noe helt annet selv (følge en lukt, jage en katt)
Den har garantert ikke tenkt at "nå skal jeg jammen vise hvor vrang og vanskelig jeg kan være".

Så - ikke kjeft, men ta en ørliten pause og gjør en vurdering i hva som skjedde (stilte jeg for store krav til konsentrasjon, ferdighet, forståelse??) og tenk igjennom hva hunden faktisk gjorde. Fordi den gjorde det som var LOGISK for den!

Eksempel 1:
Hva skjedde: Du sa "stå" og hunden satte seg.
Hvorfor: A) Hunden kan ikke stå-kommandoen. B) Hunden syntes du var streng i stemmen og satte seg for å prøve å dempe strengheten din. C) Den så en annen hund og ble helt forfjamsa og glemte alt.
Hva gjør du nå: Du lokker hunden opp i stående med en godbit samtidig som du sier "stå!  - bra" og gir godbit. Dette gjør du tre-fem ganger fra sittende, liggende, gående. Og så stopper treninga mens dere får det til begge to:) Ta tre minutters pause, og prøv igjen. Suksess!

Eksempel 2:
Hva skjedde: Du prøver å lære hunden å gå fot/på plass, men den drar og vimser hit og dit.
Hvorfor: a) Fordi hunden ikke forstår hva du vil den skal, du kommuniserer dårlig. b) det lukter noe superspennende like ved!(mangler impulskontroll!)  c) den er full av adrenalin fordi den endelig skal trene! (fysisk stress-problem)
Hva gjør du nå: Ta ett steg tilbake i treninga og få tilbake hundens fokus ved å gjøre noe den mestrer (sitt, dekk eller noe annet)! Deretter trener dere noen kontaktøvelser (blikk-kontakt, "følg meg" etc) og dermed så har dere kommet dere på et positivt spor igjen - og må starte med fot-trening fra et enklere nivå! Suksess!


Hovedbudskapet er: Ikke terp på det dere ikke får til! Det gir bare dårlige opplevelser - og skaper en dårlig relasjon med deg og hunden - og du gjør den usikker fordi den faktisk ikke forstår hva du vil. Hvis dere mislykkes i noe - så sørg for å gjøre noe som lykkes! Og gjør det enkelt:) Hunder VIL lykkes! Hunder VIL ha ros og belønning! Hunder jobber bedre når det er hyggelig å være sammen med deg. Og også hunder kan ha hodepine, ha dårlige dager og være umotiverte - og det må være lov. De er ikke maskiner, men levende vesener med både tanker og følelser - som deg og meg.

Men noen tips til enkle innlæringer for suksess er dette:
Si "sitt" når hunden setter seg av seg selv.
Si "dekk" (ligg) når hunden legger seg av seg selv.
Si "hit" (kom) når hunden kommer springende mot deg av seg selv.
Si "tisse" når hunden tisser (kan være fint å kunne ta hunden ut i noen situasjoner og be den om å tisse, feks på hotellovernattinger).
Si "bjeffe" når hunden bjeffer.
Si "stille" når hunden slutter å bjeffe.
Si "gå på plassen sin" når den legger seg på plassen sin.
Si "bade" når hunden kaster seg ut i dammen.

Alle disse kommandoene har jeg lært Chantie ut fra når HUN gjør det. Det betyr at hun KAN alt dette helt av seg selv, mens jeg har bare fortalt henne hva det heter på menneskespråk. Og etterhvert så kunne jeg jo si kommandoen - og hun forsto. Man trenger nemlig ikke å lære en hund å sitte eller å komme - alle KAN det. Men de vet ikke hva det heter:)

Så - sørg for at hver trening blir en suksess. Det gjør det morsommere å trene - og det gjør det enklere for hunden din å forstå. Noen hunder syns ikke det er så morsomt å terpe og terpe, mens andre hunder har all verdens tålmodighet. Så kjenn din hund - og utnytt dens styrker på best mulig måte.

Chantie skal bli storesøster

Jeg har lenge sagt at jeg etterhvert skal ha en hund til, men har trodd at jeg skulle vente til begge gutta flytter hjemmefra. Men siste året har jeg tenkt mer og mer på at det ikke er bra for Chantie å være såpass mye alene hjemme. Jeg ser at hun trenger selskap, hun trenger at det skjer noe, hun trenger å kommunisere - og at timene jeg har på ettermiddagen etter jobb ikke alltid er nok. Chantie er rolig og komfortabel med å være alene hjemme - og hun har hele huset å boltre seg på. Dermed kan hun bevege seg, ligge på forskjellige steder, leke litt, se ut av vinduet etc, men jeg ser at dette ikke er tilfredsstillende nok for henne. Og nå når gutta også er borte hele dagen, så blir det mange timer aleina. Det som var den utslagsgivende hendelsen for å skaffe en hund til NÅ, var tidligere i sommer da hun skulle avleveres på hundehotellet fordi vi skulle til utlandet en uke. Jeg VET at hun har det helt supert på hundehotellet, og jeg vet at de også steller bra med henne - allikevel så bokstavelig talt klamret hun seg fast til beina mine da jeg tvang henne inn i "båsen". Hun hold fast i meg med begge framlabbene, og jeg forstår jo det! For hun kan jo ikke vite om dette er for et døgn eller for alltid.... Der og da bestemte jeg meg for at Chantie skal aldri mer avleveres på hundehotell alene. Neste gang skal de være to:)

Så jeg har fulgt med på annonser. Hjertet mitt sier at jeg bør ta en omplasseringshund slik at jeg kan hjelpe en som trenger hjelp. Men hjernen min sier at jeg bør skaffe en valp som kan formes til å passe inn hos oss. Jeg har jo særlig en gammel katt å ta hensyn til. Kos (katten) har dessverre ikke blitt noen fan av Chantie fordi Chantie er for vill, og Kos er for rolig og snill. Han tar ikke igjen når hun blir voldsom, men flykter unna. Det har gjort at jeg har måtte tilrettelegge en del i huset for at dette skal fungere. Kos har fått sine egne sovehyller i stua - helt oppunder taket, vi har grind inn til soverommet mitt - slik at Kos kan gå under, mens Chantie er utestengt. Han har egen katteluke fra soverommet som gjør at han går inn og ut som han selv vil - og vi har jobbet masse for å få Chantie til å opptre så rolig som mulig i nærheten av ham. Det å da få inn en voksen hund for å bli vant til Kos er ikke enkelt.

Jeg har jo ellers også noen krav: den nye hunden må ha anlegg for å bli roligere enn Chantie. Den må allikevel tåle å bo med en aktiv hund og kunne være utholdende, men rolig og sindig. Jeg vil ha en hund med litt størrelse, og ettersom jeg bor på byggefelt, så må den ikke være "bjeffete" og styrete med folk som passerer. Alle disse "feile" tingene har jeg jo i Chantie, så jeg trenger noen som kan balansere henne litt etterhvert. Den nye hunden må kunne være med på langturer, like å være ute og like å være i aktivitet. Jeg vil jo gjerne trene to hunder både i agility, nosework, søksarbeid og kanskje til og med lydighet dersom den nye skulle ha anlegg for det. men så kan det jo uansett være at det eksemplaret av en valp jeg skaffer meg blir opplært av Chantie til å bli like oppvakt og aktiv, men det må jeg jo da bare håndtere etter beste evne.

Så....etter å ha lest om diverse raser, sett på de ulike hundene jeg møter på min vei. Vurdert ulike raser med fordeler og ulemper - og fulgt med på diverse annonser her og der - så dukket det plutselig opp et aktuelt valpekull i nærheten. Så i går dro Benjamin, Chantie og jeg for å hilse på valper, foreldre og eiere. Jeg var nok mest nysgjerrig på foreldrene, for det er jo ut fra dem man kan "se" hva man kan forvente. Og de var bare helt fantastisk rolige, trygge, sosiale og behagelige. Vi var der en lang stund og fikk snakket godt med hundeeierne, hilse på alle valpene og fikk se de over lengre tid og hvordan de oppførte seg ovenfor hverandre, foreldrene, eierne og andre dyr på gården. Og etterhvert plukket vi oss ut en jente ut fra dens væremåte og plass i flokken. Og det gjør jo ikke noe at den i tillegg var verdens søteste;)

Så om et par uker flytter lille Tasja til oss. Hun er myndeblanding (blanding av polsk mynde og saluki) - og vi tror det blir veldig bra etterhvert. Valpetida er alltid slitsom og utfordrende, men det fine for Tasja er jo at hun ikke trenger å være alene-alene på en stund. Hun vil forhåpentligvis finne seg godt til rette her hos oss - sammen med Chantie, og da vil de jo alltid ha hverandre♥.