Stol-leken

En av mine favorittleker med hund er stol-leken. I alle hjem fins det stoler av mange slag, og de bare venter på å bli til treningsstativer for hundene våre. Og nå når det er 10-15 minusgrader ute, så er innetrening veldig fint, særlig for de hundene med lite pels. Som Tasja.

Har du en liten krakk så er den fin å starte med. La hunden hoppe/gå opp på den. La den sette frambeina på den. La den gå rundt den. La den sitte på den. Snu krakken opp ned og la hunden stå oppi den. Ikke korriger hunden om den gjør noe du ikke har tenkt, men belønn den heller for initiativet :) En hund som stadig belønnes for sin utforskertrang vil være en hund som er mye lettere å trene.

Alle de samme øvelsene kan gjøres med en stol, men her kommer det jo mange flere muligheter i tillegg. Og stolen kan ikke bare "stå", den kan legges og den kan stå opp ned. Og husk at det er ikke bare å stå oppå stolen som er utfordrende, men å krype under, gå slalåm mellom stolbeina (om hunden er liten og stolen er stor!) osv. Men husk å passe på at hunden ikke skader seg eller blir skremt. Da er det så mye vanskeligere å komme igang igjen.

For å få hunden til å begynne å utforske stolen, så legg feks godbiter rundt på den. Slik at den blir "trygg" på installasjonen. Deretter kan du forsiktig prøve å lokke den til å sette en labb på den. Eller hvis hunden er modigere så kan du jo lokke den helt opp på.

Mine hunder er trent på krakker, stubber, steiner, tømmerhauger, bommer og selvsagt diverse stoler. Det gjør også at de utforsker disse veldig på egenhånd når de skjønner at det er stol-leken vi skal leke. Og de har ekstremt god kroppskontroll etter mye trening.

Mange hunder er ikke vant til å tenke på at de har en bakdel som også må kontrolleres, men det er veldig smart å gjøre hunden bevisst på dette. Fordi når hunden skal gå trapper, smale bruer, over planker, så er det nyttig at den ikke tråkker imellom eller utenfor. Stol-leken er fin trening til dette. Her må de kontrollere både forpart og bakpart for å klare utfordringene. Jeg legger ved en video som viser hvor "avanserte" stol-øvelser litt trente hunder kan gjøre. Og legg merke til at de aller fleste øvelsene "finner" hun på selv. Jeg prøver å få henne til å legge framlabbene på ryggstøtten på stolen, men det vil hun ikke - men hun blir ikke korrigert for det. Jeg belønner henne for alt hun selv finner på, og bare for at hun prøver og utforsker. Altså hun belønnes ikke kun for en "perfekt" øvelse, men for hver gang hun setter labben på en utfordrende plass. På denne måten har jeg hunder som prøver og prøver ulike ting helt av seg selv. Og en hund med initiativ er en tenkende og glad hund! Samtidig som det er mye enklere å lære en hund som utforsker helt nye øvelser også.

Alle hunder liker å bruke holdet sitt - og det er vel så viktig som å gå tur! 5-10 minutter med stol-lek om dagen utfordrer både kropp og hode. Og en hund som får brukt hodet og kropp vil være en fornøyd hund. Og for hunden så er ikke stol-leken noe mindre viktig enn en på-plass eller dekk-kommando. Husk på det! Det er bare vi som eiere som mener vi har viktige og mindre viktige kommandoer og øvelser for hundene våre :) For hundene er alt likt. Så hvorfor ikke trene de med morsomme øvelser, for å gjøre de bedre istand til å samarbeide med oss også når det kommer til de øvelsene som vi mener er viktige.

Så fram med krakker og stoler - og lek!!

Snakk pent med hunden 🐶

Når jeg gir råd til frustrerte hundeeiere så er det ett råd som alltid går igjen: nemlig snakk pent til hunden din. Det kan høres teit ut - men det er viktigere enn du tror.

Aller først, hva mener jeg med "snakke pent"? Jo, jeg mener at du skal tenke på at hunden din elsker deg over alt på jord, den er alltid kjempehappy når du kommer hjem, den kan ligge inntil deg og føle trygghet i timevis, den er totalt avhengig av deg for å få mat, få gå ut og tisse og å gå tur. Hunden er den svake part i forholdet mellom deg og den - og det minste du kan gjøre er å være hyggelig tilbake...
Dersom du tenker på dette - når du er irritert fordi den bjeffer, fordi den tigger, fordi den drar i båndet, fordi den sitter klistret inntil deg når du vil ha avstand, så kan det hende at du blir litt hyggeligere i stemmen når du forsøker å snakke til den. Og hunder er som folk - vi lærer best av de som er hyggelige mot oss og som vi ikke er redd... Hunden og vi motiveres av mestring, og ikke av straff og frykt.

Men jeg mener mer med "snakk pent". Jeg mener at du kan legge inn et spørreord istedenfor kun en kommando, dersom hunden faktisk kan få lov å ha en mening om det du foreslår. Istedenfor å si "Kom, vi skal gå tur", så kan du si "Vil du være med å gå tur?"
Istedenfor å si "Nå skal vi dra", så kan du si "Vil du være med å kjøre bil?"
Istedenfor å si "Slutt å dra!" så kan du si "Kan du gå roligere?"
Istedenfor å si "Ned fra sofaen!" så kan du si "Kan du gå ned på gulvet?"
Istedenfor å si "Flytt deg!" eller "Gå vekk", så kan du si "Kan du gå og legge deg?"

Og hva er poenget med dette? Jo, det viktigste er faktisk hva denne endringen har å si for deg. For når du kommanderer, så har du allerede bestemt deg, du har en sintere stemme, og du blir raskere irritert om hunden ikke lystrer. Ergo er du som eier kjapt i en dårlig relasjon til hunden. Dersom du isteden venner deg til å spørre hunden, så vil du for det første være mer tålmodig med hundens respons på spørsmålet, du vil ha en blidere stemme - som igjen gjør at hunden lystrer raskere - og du vil trolig lettere takle at hunden avslår ditt forslag. For det kan den faktisk gjøre. Det er ikke veldig viktig at den blir med i bilen når du drar på butikken, dersom den selv velger å bli hjemme. Det kan hende den ikke vil på tur akkurat når du vil, fordi den har vondt i holdet eller har tråkket på noe så den er øm under poten. Kjenn så etter hvordan ditt humør og dine følelser er ulike ut fra om du kjefter på hunden, eller om du snakker pent til den. Hvordan vil du helst "føle" sammen med hunden din? Vil du være sur og irritert, eller vil du være blid og avslappet?

Nå vil du helt sikkert tenke at dette er det dummeste du har hørt...Hunden forstår ikke at du spør. Joda, med tida gjør den faktisk det. Dersom du lar hunden få lov å velge - og du gidder å ta signalene den sender, så vil du få en hund som kommuniserer og responderer på dine spørsmål.

Jeg spør alltid mine hunder - når det er mulig for dem å velge:
Jeg spør om de vil ha mat - og det vil de så og si alltid. Da spretter de opp og går dit de vet maten befinner seg. Og så får de mat.
Jeg spør når vi går tur og kommer til et kryss, og det ikke spiller noen rolle for meg hvilken vei vi skal gå- så sier jeg "Hvor vil du gå?". Og så går vi dit hunden vil.
Jeg spør noen ganger når jeg skal på butikken, om de vil være med å sitte i bilen. Noen ganger vil de, andre ganger ikke.
Jeg spør om "Skal vi gå videre?" når de har snust en stund, og jeg er utålmodig. Men dersom de ikke kommer da heller - så er det jeg som må smøre meg med mer tålmodighet. Det er jo for hundens del at jeg er ute på turen.
Jeg spør innimellom om de kan komme inn, når de er ute i hagen og jeg syns de har vært ute lenge. Og hvis de ikke kommer da, så er jo det helt greit. Men da har jeg ihvertfall spurt.

Tenk litt på hvordan du samhandler med hunden din. Dersom du vil at den skal være interessert i det du gjør og vil den skal gjøre, så er det lurt å ha et nært og godt forhold til den. Hundene bruker hele livet på å studere oss mennesker. De vet hvordan vi ser ut, lukter og høres ut når vi er sinte og det er fare for kjeft, og det samme når vi er glade og det kan komme en godbit. Gjett når hunden velger å være i nærheten og når den velger å stikke seg unna😉.

Så hvorfor ikke snakke pent til hunden? Begynn i dag.

Tasja "spør" Chantie om hun kan flytte seg fra senga hennes.

Jeg hater venterom hos dyrleger

Ettersom jeg har mange dyr, så må jeg innom dyrleger flere ganger i året. Enten har jeg en sjuk kanin, en katt som har skadet seg, en hund som er dårlig eller et annet burdyr som trenger tilsyn. Noen få ganger er dyrlegebesøket kun knyttet til vaksinering eller helsesjekk. Og ettersom dyrlegekontorer fungerer som de aller fleste legekontor - så må vi ringe og bestille time, komme et par minutter før tida helst - og så sitte og vente. I et passe stort, åpent rom. Alene - dersom vi er heldige. Men oftest sammen med andre. Eller i "veien" for de som skal gå ut.

Dyrlegekontoret - og også venteværelsene - er for dyra våre fulle av lukter. Det lukter andre redde dyr, andre sjuke dyr, andre dyrearter som for mitt dyr kan være livsfarlige osv. Vi som dyreeiere lukter ikke dette, så derfor tenker vi nok heller ikke så mye på det. Men for en sjuk kanin eller katt - som først har hatt en kjempebelasning pga bilkjøringa, for deretter å bli fraktet inn i et rom som oser av stresshormoner fra en stor hund - så vil jo situasjonen være grusom. Og mitt dyr er ikke lengre bare plaget av sjukdommen sin, men blir livredd i tillegg...

Og ikke bare dyrene våre misliker disse rommene fulle av hormoner og rare lukter, men JEG som dyreeier blir også stresset. Jeg har en hund som er reaktiv og som jeg jobber mye med i møtesituasjoner med fremmede. Hun trenger god avstand for å håndtere situasjonen godt for sin egen del. På et venteværelse er det ikke nok avstand. I tillegg så sitter vi begge to og gruer oss for "hva som kommer ut fra veterinærens kontor" snart. Er det en liten, redd hund? En stor, veldig sjuk hund? Er det en nyoperert katt? Er det en eier som ikke tenker på at min hund kan finne på å bjeffe? Er det en dyreeier som blir sint på meg fordi jeg har en hund som er redd og derfor virker sint? Slik sitter også jeg og kjenner stresset og ubehaget skylle gjennom kroppen.....

Så når vi endelig kommer inn til veterinæren, så er hunden/katten/kaninen/marsvinet full av stress og frykt i tillegg. Og noen dyr blir helt apatiske og kan faktisk dø av skrekk.

Så hvorfor har nesten alle dyrleger slike venteværelser? Selvsagt er det mulig å vente i bilen, eller i hvert fall la dyret vente i bilen - men det er liksom lagt opp til at man skal sitte klar på venterommet til man blir hentet/ropt inn. Noen steder er venterommet adskilt med en halvvegg, eller noen planter - for at katter og hunder ikke skal sitte sammen, men luktene er selvsagt spredt i hele rommet allikevel.

Men så kom jeg over noen nettsider fra USA i min søken etter noe helt annet. Gleden var stor da jeg oppdaget at i USA er det mye fokus på dette med dyrs frykt på venteværelser. Det kalles fear-free design, og er virkelig verdt å ta en titt på! fearfree hospital design guideline

Fear free er en organisasjon som er stiftet av Dr. Marty Becker i 2016 og som har utviklet egne programmer for å gi dyrene en mindre fryktsom og stresset tilværelse. Det er flere ting veterinærer kan tenke på og legge til rette for, slik at dyrene våre har det bedre når de må til dyrlegen, og også her fins det mange gode tips på nettet.

Why I want to get rid of veterinary hospital waiting rooms (Dr. Marty Beckers blogg)
The fundamentals of a Fear Free? veterinary visit
Fear-Free design ideas for any veterinary practice
Dr. Marty Beckers liste over ting å endre for å skape mindre frykt  

Denne uka her har katten min Kos vært hos dyrlegen fordi han har vært i slåsskamp. Det har etablert seg en dyrlege i nærområdet mitt, Dyrelegen på krysset, og jeg bestemte meg for å ta med Kos dit. I hans lokaler var det ikke noe ordinært venterom, så hans kunder må vente utendørs (i bilen feks) til det blir deres tur. Dette syns jo jeg er den beste løsningen jeg har vært borte i! På den måten trenger ingen dyr å sitte å "vente" i ukjente omgivelser. I bilen er det jo kun kjente lukter - og stressnivået er ikke høyere enn det bilturen har framprovosert. Ingen dyr trenger å møtes - og jeg som dyreeier trenger heller ikke å frykte vanskelige situasjoner og møter.

Problemet med denne løsningen er kanskje for noen logistikken mellom å få meldt fra at man har kommet - og å bli hentet inn. Særlig ved større dyreklinikker. Men mobiltelefon og sms er oppfunnet. Det kan sikkert utvikles en app for å melde fra om ankomst og hvor dyrlegen kan sende varsel når det er ledig. Og det kan jo benyttes slike blinkende lys som en del kafeer bruker når maten din er klar til henting ved disken...

Jeg er i hvert fall stor tilhenger av å avvikle venteværelser hos dyrlegen - rett og slett for dyras skyld. Og litt min egen :)

Tasja er allergisk mot husstøvmidd

Etter at ørebetennelsen til Tasja ikke lot seg knekke ved dråper daglig i to uker, men måtte ha en ekstra runde med noen dråper som veterinæren ga - så anbefalte hun en allergitest. Jeg var selvsagt enig i at det var lurt, og etter et par uker kom svaret fra dr.baddaky: "det ble påvist allergenspesifikk IgE mot innendørs allergener."

Kort fortalt så er Tasja allergisk mot husstøvmidd. Og det gir seg utslag i ørebetennelse, kløe og røde labber - som, sikkert også klør. Hun har ikke vært så veldig plaget med klør før ørebetennelsen, men jeg har lagt merke til at hun biter litt negler på framlabbene hver kveld. Egentlig har det sett ut som en form for rituale før sengetid, fordi hun aldri har drevet med det på dagtid. Men det har vært såpass tydelig og "sært" at jeg har lagt godt merke til det. Og nevnt det for veterinæren også tidligere.

Veterinæren min har dessuten ved at par anledninger tidligere påpekt at hun er svakt rosa under labbene og sagt at det kan indikere allergi - og at jeg måtte følge med.

På torsdag var Tasja til sjekk hos veterinæren. Da var det tre uker siden siste øredråpekur og alt så veldig bra ut. Tasja klødde ikke noe, labbene, buken og lysken var ikke noe særlig rosa - og hun var generelt i fin form. Jeg har dessuten begynt å fore med Omega-3 for å bygge opp immunforsvaret og for å forebygge pels- og hudplager. I tillegg har jo Tasja sluttet å sove i senga til Benjamin - og jeg vasker sengklærne hennes ofte og sørger for å dra over gulvene oftere enn før. Humøret mitt var på topp - og jeg tenkte at dette skal vi klare å holde i sjakk!

Så i går kveld, syntes jeg plutselig at hun klødde seg to, tre ganger på halsen - og at det var såpass intenst at jeg la godt merke til det. I dag da jeg dro på jobb bestemte jeg meg derfor for å sette på henne sokker for å hindre henne i å skrape seg opp dersom kløen vedvarte.

Og det hadde den gjort....Da jeg kom hjem i dag - så var selvsagt begge sokkene av, og hun hadde kloret seg opp på halsen. Og etter en nøyere undersøkelse så så jeg jo at hun hadde klødd seg litt på andre siden også - samt at potene var veldig røde... Jeg aner ikke HVA hun har vært borte i på søndag som har utløst dette, men jeg gjetter på at det enten er noe hun har spist, eller noe hun har vært borte i som har gitt denne litt kraftigere reaksjonen. 

Det ble på med sokker igjen. Og jeg har også kjøpt en boks med urter som skal være spesielt god på sikt for hunder som klør. Jeg aner ikke om det stemmer, men alt er verdt å prøve. Kroppen er jo kompleks og jeg vet jo selv at jeg har god nytte av diverse naturpreparater når min allergi slår til...

 Og jeg har lest alt jeg kan komme over om midd de siste ukene. Både på norsk, dansk og noe på engelsk. Men noen enkel løsning er det ikke for allergiske hunder - selv om de aller fleste kan leve gode liv med det. 

I kveld virker Tasja roligere igjen. Hun er ikke like rød under potene - og hun prøver ikke å klø seg like mye som tidligere i dag. Jeg håper derfor at utbruddet var utløst av noe helt spesifikt. Hun fikk noen nye godbiter i helga, og det kan godt ha vært en av dem. Eller det kan ha vært noe hun har tråkket i på tur. Uansett så håper jeg at dette roer seg - for det er ganske så fortvilende å vite at hunden klør og klør og klør...

  

Sover hunden din godt?

Jeg kommer ofte i kontakt med mennesker som har "problemhunder" eller problemer med hundeholdet sitt. Dette kan være hunder som stresser, som har lav impulskontroll, som er bråkete og utagerende eller som ødelegger ting. Et av spørsmålene jeg oftest stiller er "Sover hunden din godt?" Og nesten alltid svarer eierne ubetinget ja, veldig raskt. De forteller om at hunden ligger mye. At den roer seg med en gang den puttes i buret. At den er rolig hele natta. At de tror den sover hele tida når familien er borte. At problemet til hunden i hvert fall ikke handler om nok hvile.

Så spør jeg videre om hvordan ser hunden ut når den sover? Hvordan ligger den? Hvor mange steder i huset har den som den liker å sove på? Våkner den lett?

Og da først merker jeg at de begynner å tenke etter ordentlig. Jo, den våkner ganske lett. Den følger alltid etter eieren om denne forflytter seg fra rom til rom. Den ligger oftest på magen, med beina framfor seg. Og kanskje sover den heller ikke, bare ligger og "hviler" med øynene litt åpne. Den skifter stadig liggestilling. Den skifter ofte liggeplass.

Så spør jeg: "Kan det være at den har uro inni seg som ikke vi forstår?" Slik som jeg kan ha når jeg innimellom bestemmer meg for å sitte i sofaen og lese en bok, men ender med å tenke på alt jeg burde ha gjort på jobb, i huset, et møte jeg gruer meg til eller en oppgave som plager meg. Jeg kan sitte rolig, men innvendig er jeg full av stress, uro og kaos... Disse dagene er dessuten tålmodigheten min på et minimum. Jeg blir fort sint, sur og glefsete - og et bittelite ekstra problem kan være det som velter alt for meg. Mens dersom jeg får en god natts søvn, så virker problemene med ett håndterlige. Hvorfor er det så lett å forstå at vi mennesker kan ha det slik, mens vi glemmer at hundene også påvirkes på samme måten? Fordi det er faktisk de samme stoffene i hjernen vår som påvirker våre indre stemninger - som hundens...

Hunder sover normalt mellom 10 og 16 timer i døgnet. Hunder er "polyphasic sleepers" som betyr at de sover kun 2-3 timer om gangen, og deretter gjør de noe. Så sover de 2-3 timer til. De sover mest om natta og midt på dagen. Hunder er "skumringsdyr" og det er derfor naturlig for dem å hvile om natta og midt på dagen, mens de er mest aktive på tidlig formiddag og ettermiddag/kveld.

Soving er en sosial aktivitet og hunder vil derfor sove sammen med resten av de som bor i huset. De trenger ikke å sove tett inntil, men gjerne i samme rom, eller rett utenfor en dør som står på gløtt. Hundene her ligger ofte en i sofaen og en på gulvet under. Den underliggende årsaken til at de er sosiale sovere, er at det er mer trygt. Da er det større sjanse for å ikke bli "angrepet" eller at en våkner om noe farlig skulle skje.

For at hunder skal sove godt er det viktig med trygghet, riktig temperatur (kan variere fra hund til hund, fra årstid til årstid!), at hunden ligger komfortabelt - på det underlaget den selv ønsker. Og aller viktigst: at den kan ligge rett ut (på siden). For bare når hunden ligger rett ut  - er det mulig for den med REM-søvn.

REM-søvn

I REM-fasen (rapid eye movements) av søvnen er hunden (og vi) fullstendig avslappet - nærmest lammet. Grunnen til at kroppen må være "lam" under denne søvnfasen er at vi ikke skal leve ut drømmene våre. Under REM er det mer fysisk aktivitet i hjernen vår enn når vi er våkne - og vi drømmer derfor mye. I denne fasen er på et vis hjernen våken og veldig aktiv, mens vi sover.

Hos mennesker vil den første REMfasen komme etter ca 90 minutters søvn. Blodtrykk og puls er endret gjennom perioden, og det samme er blodgjennomstrømningene i kroppen. Hos mange hunder kan vi høre og se at de drømmer, ved at de både lager litt lyder (små bjeff kanskje) og at beina beveger seg rykkvis.

REM-søvn forekommer flere ganger i løpet av en soveperiode. Noen ganger er de langvarige, andre ganger veldig korte. Det er gjort forsøk med mennesker hvor de ble vekket i starten av hver REM-fase, og etter et par døgn ble disse menneskene påfallende uvel og mye mer irritable enn om de ble vekket i andre perioder av søvnen.
Forskning (på mennesker vel og merke) viser at REMsøvn er viktig for kreativiteten vår, og det å finne løsninger på problemer. Tidligere har forskere ant at REMsøvn er viktig for hukommelse og læring. Dermed er det logisk at hunder med dårlig søvnkvalitet vil kunne bli irriterte hunder med lav selvkontroll - og lav kompetanse på å lære det vi vil den skal lære, samt håndtere problemer som dukker opp.

Hvorfor er søvn så viktig?

Det å sove godt - hver dag, er viktig for både mennesker og hunder. I søvnperiodene så skjer det mye i kroppen vår og hjernen vår som er viktig for at vi skal være i balanse og ha det godt.
Immunsystemet utvikles, hud og pels gjenoppbygges, minnene vi har samlet gjennom dagen behandles og lagres - og noe av det flyttes over i langtidsminnet. Hjerneaktiviteten reguleres, cortisolnivået (negativt stress) reduseres og serotonin-nivået (regulerer kroppstemperatur, humør, søvn, seksualitet og matlyst bl.a) stabiliseres. Så dersom du syns hunden din spiser dårlig så kan dårlig søvn være en av årsakene. Det samme med hunder som virker irritable eller som har en tendens til å ri på alt og alle...

Så - jeg spør igjen: Sover hunden din godt?

Gjør gjerne en øvelse gjennom en helg - hvor du lager et enkelt skjema for søvnregistrering. For ofte tror og syns vi noe, mens virkeligheten viser noe annet. Noter ned klokkeslett start-stopp søvn, hvor sover hunden (i senga, på gulvet), hvordan lå den (på sida, i en krøll), hvordan sov den (drømte, lett å vekke, urolig) hva gjorde at den sluttet å sove (våknet selv, ble vekket). Hvor mange timer er dyp søvn og hvor mange timer er bare at den ligger og hviler - med åpne øye?

En hund som ikke får riktig søvn - vil ganske raskt få problemer. Men kanskje er dette noe av det som er enklest å gjøre noe med? Og mange hunder blir kvitt sine problemer, kun ved å få bedret søvnkvaliteten sin. Akkurat som oss mennesker!

Viktigheten av triks, tull og fjas med hunden

Jeg liker å lære andre å leke med hunden sin. Jobbe sammen med hunden for å få den til å gå slalåm mellom beina, snurre, gi labb, gå oppå ting osv. Innimellom så får jeg spørsmål om hvorfor i all verden vi skal bruke tid på å lære hunden slik tull! Slike ting som man aldri får bruk for i "real life". Nesten alle som har hund bruker mye tid på å "dressere" den. Til å lære den sitt, dekk, bli, gå pent i bånd etc. Til å ikke ruse fram når det kommer noen, til å ikke jage, til å ikke bjeffe...For de siste atferdene her er det viktig for oss at hunden kan. Mens det selvsagt ikke er viktig at den kan gå slalåm, kan touche hånda di på kommando, snurre rundt eller ta "high five". Så hvorfor bruker vi tid på det da??

Jo - det er fordi disse triksene vi trener inn syns de fleste hunder at det er morsomt å gjøre!! Flere av øvelsene innebærer litt fart, litt hopp og litt kroppsbeherskelse - og de kan derfor få lov til å belønnes for noe de LIKER! Samtidig som det selvsagt fremmer samarbeid og samhandling mellom hund og eier. Så - dersom du hver dag trener noen triks som hunden syns det er GØY å gjøre, så er den litt mer mottakelig også for å trene de "triksene" som ikke er så morsomt for den, men som vi vil den skal kunne: sitt, bli, dekk osv.

En god treningsøkt for hunden bør derfor inneholde BÅDE noe den selv syns er morsomt å gjøre - og noe vi mener det er viktig at den kan. Og de artige øvelsene bør det definitivt være flest av. Begynn og avslutt med noe som hunden liker og som den gjerne vil gjøre mer av. For nettopp slik vil du få en hund som gleder seg hver gang den skjønner at det er trening på gang.

I tillegg - så bør jo vi bli flinkere til å utnytte de triksene som hunden kan og liker også i situasjoner hvor vi normalt er stresset og kommanderer "kjedelige" øvelser. Her kommer to konkrete eksempler:

1. Når vi går tur og jeg ser at "oj, der framme er det en skummel mann", nå kommer Chantie til å utaggere mot ham. Normalt vil jeg skille ut litt adrenalin og stramme båndet. Gjøre meg klar til å holde henne igjen, samtidig som jeg sier gå på plass. Alle disse signalene forteller Chantie at nå får vi en slik utaggeringsepisode ganske snart. Hun lukter adrenalinet mitt, kjenner at båndet blir stramt - OG jeg kommandere "på plass" som hun ikke syns er noe kult... Og hva skjer: jo veldig ofte så kan det ende i et boff eller et lite hopp, eller jeg kan klare å avlede henne feks med godbiter. Men i utgangspunktet så har JEG vært med på å forberede henne på en liten utaggering. Det hører med til historien at Chantie er redd mange menn....

Hva kan jeg isteden gjøre? Jo - jeg kan utnytte at hun er en hund som elsker å trene og elsker å gjøre triks. Så når jeg ser at vi kommer til å møte den skumle mannen, så kan jeg begynne å gjøre noen av de øvelsene hun elsker og som hun kan godt: snurre, gå slalåm, blikk-kontakt-øvelser. Dermed får jeg mitt - og hennes - fokus bort fra "triggeren" og over på en helt vanlig treningsøkt. Hun må gjerne få med seg at mannen kommer og passerer, men det kommer til å være så mye morsommere å gjøre disse artige triksene med meg, at hun ikke gidder bry seg.

En annen "løsning" er å lære inn en varig touch-atferd. Altså at hunden går med snuta i håndflaten din feks 10-15 meter - helt til du "løser" ut den med en annen kommando. Dette er en artig øvelse for hunden å lære - og den kan varieres med å løpe, gå, stoppe og sitte. Når du da ser at det vil oppstå en litt vanskelig møtesituasjon, så kan du kommandere touch- og så "hjelpe" hunden forbi hindringen ved at den får lov å fokusere på noe den er trygg på isteden.

2. Hunden bjeffer og herjer når den ser andre hunder. Vår umiddelbare reaksjon er ofte å kjefte og smelle (hunden kan fort tro at du heier på den, for du bråker så fælt du også!) og å prøve å tvinge hunden til å se vekk fra triggeren, sette seg eller legge seg. Disse tre tingene er selvsagt det den vil aller minst i denne situasjonen. Og det er stor sjanse for at vi mislykkes dersom det er den atferden vi forlanger av den.

Hva kan jeg gjøre isteden? Jo - vi kan ta hunden to-tre meter i den andre retningen, for å få vist hunden at "nei, dit skal vi ikke" og så leker vi heller noen artige leker med den selv. Feks "prøve å fange en leke" som vi har med, bruke enden av leiebåndet som jaktobjekt, og så ta noen snurr eller litt slalåm. Og så når hunden har fått oppmerksomheten mot meg i steden, og det viser seg at det faktisk er artigere å være med meg - enn å bjeffe mot den andre hunden, så kan den faktisk belønnes også for å se på den andre hunden.

Veldig mange sier at hunden deres oppfører seg fint på dressurkurs eller hundetreninger, men ikke til hverdags. Det har jeg selv opplevd også. Smarte hunder skjønner selvsagt at det er forskjellige situasjoner når mange møtes med hund i en ring på en parkeringsplass, enn når man går tur aleina der man alltid går tur og møter en annen hund... Og når man har slike hunder som er flinke på trening - men "ville" ellers, så er det selvsagt fordi vi har vist dem at dette ER to forskjellige settinger. Og vi som hundeeiere er mye mer konsentrert på en organisert hundesamling/dressurkurs enn vi er på rusletur med hunden.

Så - vi må bli flinkere til å bringe de artige øvelsene for hunden - inn i de hverdagslige situasjonene. Ikke lag så tydelige skiller mellom hundetrening og ikke-hundetrening. Det er mye bedre at hunden får 10 små treningsøkter på tilfeldige tidspunkt og tilfeldige steder i løpet av en dag, enn at de får en time med intensiv trening - og så er det 23 timer med "ingen ting"....

Triks, tull og fjas er viktig for å bygge opp forholdet mellom hund og eier. Og det er mye lettere å trene en hund som gjør det vi vil fordi den selv ØNSKER det, og ikke fordi den gjør det for å unngå kjeft! Og det er bare fantasien vår som setter grenser for hvilke triks og øvelser som kan trenes på!

Ikke bare ørebetennelse

For et par uker siden oppdaget jeg en kveld at jeg synes Tasja klødde seg mer enn vanlig. Slike tanker starter som en følelse og en antakelse, uten at jeg helt kan forklare det. Jeg sjekket øret, siden på hodet og halsen, men kunne ikke se noe uvanlig. Jeg tenkte at ettersom hun jakter så mye veps og humle så kunne hun godt vært stukket av noe. Jeg fulgte med på atferden hennes dagen etter - og til kvelds dag to var jeg sikker: jo, hun klør seg en god del mer på høyre side av hodet/hals, og det begynte å bli irritert hud der. Så dagen etter var det bare å ringe veterinæren.
Jeg har en flink og imøtekommende veterinær - som ordet så vi fikk komme samme ettermiddag. Da hadde Tasja vært alene hjemme og fått klødd seg enda mer. Såpass at hun var blitt litt rød på siden av hodet også.
Veterinæren kunne raskt (etter en grundig sjekk) konstatere ørebetennelse. Men det sluttet ikke der. For det som i "gamledager" bare var en ørebetennelse, viste seg nå at hadde en årsak! Hunder kan få ørebetennelse på grunn av en rekke årsaker. Dette visste jeg ikke. Blant annet så kan det være en indikasjon på at hunden er allergisk. For eksempel mot husmidd (også kalt sengemidd), pollen, fôrallergi. I tillegg kan ørebetennelse komme av fuktighet, trekk, fremmedlegemer og mye annet. Sjekk her for en god årsaksliste. Noen hunder er selvsagt mer disponible for ørebetennelse enn andre, rett og slett pga ørefasong.
Og betennelsen og kløen eskalerer fort. Så ser du at hunden klør såpass at du legger merke til det, så ring veterinæren. Med en gang! Halvannet døgn her var nok til at hun klødde seg så hun ble nuppete og rød.

Veterinæren undersøkte Tasja, og sa at hun er litt lett rosa under føttene. På huden. Dette kan være et tegn på begynnende allergi, og en vanlige allergi hos hund er altså husmidd. Eller sengemidd - som vi kaller dem. Tidligere trodde man at senga var full av lopper og midd, mens nyere undersøkelser viser at dette er bare en myte, heldigvis. Men Tasja elsker å ligge i senga til sønnen, helt under dyna - med hele seg. Hver natt. Vi har lenge snakket om at vi burde venne henne av med dette, ettersom det ikke gir sønnen (på 18 år) like god søvnkvalitet hver natt....Tasja ligger ikke alltid like stille - men flytter på seg. Er nede for å drikke litt og strekke på seg. Og så krabber hun under igjen - og da skal hun ligge helt inntil. Gjerne oppå - sengekameraten. Veterinæren anbefalte å avslutte denne samsovinga, for å forhindre at Tasja utvikler allergi pga husmidd, og vi fikk enda en grunn til å legge om soverutinene til hund og sønn. Mest pga at hun er for stor og urolig til å ha i senga, mens veterinærens anbefaling for å forhindre allergi var utløsende faktor for å ta grep.

Men først måtte vi jo kunne gi Tasja et godt nok alternativ til sønnens kroppsvarme og seng. Det fant vi på nettet - og etter å ha sjekket lommeboka lenge og vel - ble det bestilt en hule-seng til Tasja. Stor, dyr - men i god kvalitet. Da denne ankom tre-fire dager etterpå, var jeg veldig spent på om den ville falle i smak. Jeg trengte ikke lure lenge på det....

I skrivende stund har hun blitt behandlet med øredråper i snart to uker, og det er slutt på kløinga. Og hun har tilbrakt to netter i "bollen", isteden for med sønnen. Det er ikke helt frivillig, men når døra til soverommet er stengt - og hun har stått utenfor en liten stund - så tusler hun inn i "bollen" sin og legger seg. Hun ligger her også på dagtid - og det viste seg at det var plass til både Tasja og Chantie inni her. Men Chantie er raskt ute igjen - fordi det blir altfor varmt.
Sønnen har hatt to netter med sammenhengende søvn - og er fornøyd med det!

Hunder som stresser og utagerer

Har du noen gang fått høre at du ikke har oppdratt hunden din godt nok? At du ikke har vist at det er du som er sjefen? At du må ta i mer? Har du selv følt på utilstrekkelighet? Vært flau over hundens dårlige oppdragelse og oppførsel? Har du tenkt at den er uregjerlig og håpløs? Har du begynt å gå turer på steder og tidspunkt hvor du ikke møter noen? Hvor ingen kan se deg? Har du verdens fineste og koseligste hund hjemme - når kun familien er til stede og det ikke skjer noe som helst?
De som har slike hunder vet hva jeg snakker om! Velkommen i klubben:)

Det kan rett og slett hende at du har det vi kaller for en reaktiv hund. Reaktivitet kommer av engstelse og redsel, som igjen kommer av usikkerhet. Dette er altså følelsesstyrt reaksjon - og ikke noe hunden aktivt velger. En reaktiv hund vil styrte fram til det som den er usikker på, bjeffe, gjøre utfall, knurre og i det hele tatt bråke veldig mye. Andre vil raskt tenke at hunden er aggressiv eller sint, men en reaktiv hund har ingen intensjon om å skade - den har bare rett og slett fått panikk når adrenalinet styrter gjennom kroppen. De friker rett og slett ut - og har ikke kontroll på det den driver med. Noen vil si dette er dominante hunder, men det er absolutt ikke det. De er usikre og i panikk. Det er viktig at vi som hundeeiere forstår dette. Og det er ikke minst viktig at vi tar tak i det, fordi redde hunder kan til slutt bli så redde at de biter...Og særlig dersom eieren i tillegg prøver å straffe bort atferden. Jeg har selv blitt så skremt at jeg har slengt ut en arm for å slå - i ren refleks. Og et menneske med sterk fobi feks for slanger, vil bli rasende og aggressiv om noen slenger en slange mot dem. Det er ikke godt for noe.

Hvordan kan du vite om du har en reaktiv hund, eller en som bare er litt normalt opphisset? De aller fleste som har en reaktiv hund - forstår hva jeg snakker om her. De som aldri har hatt det, vil kanskje tenke at dette er bare tull og tøys. En normalt opphisset hund vil raskt "komme ut" av hendelsen. Den vil raskt klare å fokusere på noe annet, eieren vil kunne avlede den i situasjonen enten ved å rope på den, lokke med godbiter eller rett og slett å "ta den med seg". En normalt opphisset hund vil tåle en forstyrrelse, at noe uventet skjer - og går videre som om det ikke hadde skjedd. Noen sekunder etterpå.

En reaktiv hund har stresset og uroen i kroppen lenge. Den klarer ikke å lande. Den er vanskelig å få kontakt med under utfallet - og også i minuttene etterpå. En reaktiv hund kan være reaktiv ut fra både arv og miljø. Reaktive hunder har høgt stressnivå - nesten alltid. De er skvetne, tåler dårlig forandringer i miljøet eller rutiner, de bjeffer mye og intenst, de er årvåkne og "ligger alltid på vakt", i hvert fall alle andre steder enn hjemme. På tur kan man oppleve at de drar mye i båndet, de snuser og rusler lite, de er opptatt av alt som beveger seg, alt nytt som plutselig har dukket opp (søppelkasser, biler, blomster osv), de vet hvor katter har gjemt seg før og de stirrer på det de møter og de som kan finne på å gå bak... Fysisk så kan de pese mye, sikle mye, skumme rundt munnen (se bildet av Chantie), puste raskt og flakke mye med blikket. Noen hunder liker å bite i noe når de går, feks de plukker opp en pinne eller har med seg en leke på hele turen. De stopper opp for å klø seg og for å riste seg. Alt dette kan være tegn på at du har en reaktiv hund. Reaktive hunder kan ha problemer med maten (de kan spise veldig fort og mye, eller veldig lite...) og de har kanskje problemer med fordøyelsen. De sover dårlig og våkner for den minste lyd og bevegelse. De er litt sure og grinete, og lunta er superkort.

For å lettere forstå hvordan hunden har det, så kan du tenke på den uroen du selv har i kroppen i stressede perioder. Hvordan reagerer vi når det koker i topplokket? Hvordan er kvelden når jeg har dummet meg ut på jobb, eller fått kjeft av sjefen? Hvordan er søvnkvaliteten når jeg står foran at problem som jeg ikke forstår hvordan jeg skal klare å håndtere? Og matlysten? Hva med humøret og tålmodigheten? Kan vi bli uforklarlig sinte for en bagatell?

Hjelper det om ektefellen eller barna dine kjefter på deg i denne fasen? Nei.

Så hvordan skal vi hjelpe hundene våre som er reaktive?? Er det håp? Ja. Heldigvis så er det gode utsikter til bedring og et godt hundeliv dersom man tar grep - og begynner å jobbe med hunden og det den reagerer på. Men da kan den ikke kjeftes på eller tvinges, men den må mestre og hele tida føle seg trygg. Hvilke enkle grep man kan foreta - og hvilke treningsmetoder man bør velge, skal jeg komme tilbake til. Men det man kan gjøre umiddelbart er å unngå at hunden reagerer mer enn høyest nødvendig. Det betyr å unngå det som trigger atferden. Gi hunden nok og god søvn, nok og god, variert mat. Slutt å kjefte eller stille krav til hunden som den sliter med å mestre - og gjør ting både hunden og du trives med. Det er viktig å bygge opp igjen tilliten og forholdet mellom hund og eier. Det er viktig å sørge for at hunden er i fysisk balanse og at fordøyelse og pust fungerer fint. Klapp og kos mye med den, gi den trygghet og nærhet - og finn tilbake til gleden ved å ha hund.

La hunden utfolde seg med balanse, bevegelighet og mentalt - daglig!

De aller fleste går daglig tur med hunden sin, men husker du på å utfordre den med tanke på balanse, bevegelighet og mentalt? På alle daglige rusleturer bør man legge inn noen øvelser og hindringer. Og om hunden ikke tør eller mestrer med en gang, så prøv igjen neste gang. Bruk gjerne shaping (belønne hvert steg i riktig retning) for å få det til til slutt. Hunder vil utfordres og de vil belønnes når de mestrer. Husk at veien til målet består av mye tenking og det er dette som stimulerer til videre utforsking og læring! Mine hunder utfordres daglig. Noen ganger er oppgaven enkel, andre ganger mer krevende. Og man kan selvsagt ikke begynne på et nivå som er for krevende eller vanskelig for hunden. Da blir både den og du frustrert.

Balansering på stokker. Vi startet selvsagt på brede, tørre, med bark, lavtliggende stokker - og har jobbet oss til mer krevende stokker: smale, glatte stokker. 

Krabbe under stokker. Vi har øvd ganske mye på "over" og "under", så derfor bruker jeg kun kommando her.

Balansering

Balansering på planker

Stå på stubber. begynner med store stubber - mens Chantie nå kan stå på ganske små stubber. Videre kan de øve seg på å sitte på stubber. Snurre på stubber - og til og med ligge på stubber.

Gå over tømmerstokker (pass på at disse ligger trygt!)

Ligge i skråning. Kanskje ser det enkelt ut, men det er det nødvendigvis ikke. Kameravinkelen lyver litt her.

Sitte i skråning.

Vi leker oss også litt på lekeplasser når det er folketomt. Denne øvelsen her er ikke for hunder som er utrent med balansetrening. Men for Chantie er dette en god utfordring.

Uansett på hvilket balanse-nivå dere er, så husk at det ikke er lov å bli sur eller kjefte på hunden om den ikke mestrer. Dette skal være kun lek og moro - og mestring! Dette skal også være med på å styrke båndet mellom hund og eier, og det kan være nyttig å ha jobbet mye med dette for man kan komme opp i situasjoner hvor det er avgjørende at hunden har god balanse og vet hvor den setter sine fire bein. Det kan skje at dere på en skogstur må forsere en større bekk (på stokker eller steiner) hvor det er fint at hunden har lært seg å balansere rolig, slik at den ikke drar deg med ut i elva. Eller at den må gå på et underlag den syns er ubehagelig. Feks netting, glatt steingolv etc. Da kommer det godt med at man har trent på litt krevende situasjoner, for da kan også den nye utfordringen tas som trening. 

Lykke til!

Ukeskurs og treningsmetoder - vær kritisk!

Sommeren er i gang - og flere hundeskoler arrangerer ukeskurs eller helgekurs. Sommeren er en fin tid for mange hundeeiere å bruke de ekstra timene til hundetrening som man kanskje ikke rekker i en travel hverdag. Mange steder kan hele familien delta på ukeskursene, og det blir en fin ferie også. Sammen med andre hundefolk. Eller bare sammen med andre som ønsker å få litt bedre svung på hundeholdet sitt. Jeg har selv deltatt på slike ukeskurs - og skal avgårde i år i igjen. I forkant av dette så sjekker jeg selvsagt hvilke tilbud som fins. Hvor i landet det er - pris, fasiliteter og selvsagt også hvordan hundeskolene framstiller sine kurs.


Og det er her det begynner å bli komplisert. For flere hundeskoler har litt dårlig informasjon på sine nettsider om hvordan selve treningen foregår. Alle vektlegger selvsagt at resultatet gir en "lydig" hund, men ikke alle er tydelige på veien dit. Det kan være lurt å be om å få vite hvilke treningsmetoder man bruker og hvilket utstyr som kreves for å delta på kurs.

Det viser seg nemlig at når det kommer til utstyr - så krever flere hundeskoler bruk av dressurlenke - dvs strupehalsbånd. Også kalt retrieverkobbel. Og det er her jeg må si at jeg blir veldig forundret. Alle instruktører jeg har sett som krever dette vektlegger at ved riktig bruk av strupehalsbåndet - så er det ikke skadelig for hunden. Noen sier at man ikke får lov å bruke den annet enn i treningssituasjoner og med god opplæring. Og for at man skal få denne riktige og gode opplæringa - så kreves det at man bruker det på kursene.

En strupelenke har ETT formål: å klemme rundt hundens hals slik at den strupes. Og jeg kan ikke forstå noe annet enn at dette er for å påføre hunden ubehag. Ingen levende vesner tror jeg syns det er behagelig eller gøy å bli klemt rundt halsen...Dersom formålet med strupehalsbåndet IKKE er å kvele hunden - så burde man like godt kunne bruke en sele eller et vanlig halsbånd som ikke snurper seg sammen når hunden drar - eller eieren drar.

Jeg har fortsatt til gode å høre ett eneste argument som tilsier at strupehalsbånd har en annen funksjon enn å påføre smerte og ubehag.

Selvsagt sier instruktørene (og hundeeiere som sverger til strupehalsbånd) at en dressert hund drar jo ikke - ergo så blir den heller ikke strupt. Og det er jeg jo enig i - poenget er jo at disse instruktørene/hundeeierne allikevel må bruke strupelenke - de har tydeligvis ingen bedre metoder for å styre hunden sin.

Og hvilken følelse får hunden når den trenes ved bruk av strupelenke? Blir motivasjonen lystbetinget - eller fryktbasert? Hvorfor i all verden ønsker vi å dressere/samarbeide med hundene våre ved hjelp av fryktbaserte metoder? Det er jo selvsagt frykten for å bli strupt/kvalt som er motivasjonen til eieren her..

Dessuten så sier Mattilsynet at det er forbudt å utøve vold mot dyr (Dyrevelferdsloven §14). De utdyper: "Å bite, sparke eller slå hunden, strupe hunden (klemme sammen luftrøret) og å løfte hunden etter hodet, beinet, halen, ørene, skinnet, pelsen eller halsbåndet blir av Mattilsynet vurdert som vold. Andre handlinger som medfører smerte eller fare for skade på hunden kan også etter omstendighetene vurderes som vold, for eksempel harde rykk i halsbåndet, å klype eller dra hunden i nakkeskinnet eller ørene, tråkke hunden på potene med mer." Så dersom du mangler argumenter for å motstå bruk av strupehalsbånd - så henvis til dette. Hundeskoler som krever bruk av strupehalsbånd driver altså i strid med Dyrevelferdsloven.

Så hvis du skal på sommerkurs med hunden, sjekk hvilke metoder hundeskolen bruker. Jeg vil heller gå på kurs hos instruktører som har andre verktøy i verktøykassa si for å få til en "lydig" hund, enn kun ved bruk av kvelning og frykt.

To knekte tenner - kjempestore smerter

I slutten av forrige uke ville ikke Chantie ha tørket okseøre. Hun tygde litt på det, men lot halvparten ligge igjen. Hun som alltid har vært glad i å tygge. Så da slo det meg at hun har trøbbel i munnen. Vi har jo vært gjennom dette en gang før - for et par år siden. Da merket jeg at hun fikk dårlig ånde og ble roligere. Ikke så leken. Den gangen hadde hun en skadd hjørnetann. Nå hadde jeg ikke merket verken vond lukt eller dårlig matlyst. MEN hun har endret atferd. Hun har blitt surere og mer utagerende. Såpass ille at jeg oppsøkte veterinær og fikk sjekket henne fysisk. Dette var i slutten av april..Tabben er selvsagt at vi ikke tok røntgen av tennene....Veterinæren sjekket tennene visuelt og sa at alt så bra ut - og det har jo jeg sett også.

Så har jeg sjekka tenner i helga - og de ser fine og hvite ut. Lite tannstein er det også. Men mandag - tok jeg en ny runde med lommelykt og tannsjekk og da oppdaget jeg til min forskrekkelse at det var en rød flekk oppi ei tann!!! Og jeg skjønte jo umiddelbart at dette måtte være "nerva"...Og det må jo være ekstremt vondt. Tirsdag morgen var det bare å ringe veterinæren - og vi fikk time med en gang...

Og jeg hadde sett rett - men det var ikke bare en tann som var knekt, men to... Samme tanna på begge sider var skadet. Heldigvis så har Grue tannklinikk ekspertise på tenner - og tar dyrets helse på største alvor, så etter at Chantie ble nøye kartlagt i går og fikk tannrens, så ble det operasjon i dag. Fjerning av begge de skadede tennene.

Slik så Chanties høyre side ut etter tannrensen, men altså med en veldig skadet tann. Det var helt umulig for meg å se at noe var galt her!

Her er det jeg så - den røde prikken oppi tanna! Dette er ekstremt vondt!

Eneste løsning på denne skaden - og smerten - er å operere ut tennene. Hundetennene er veldig lange og kan derfor ikke bare trekkes. For å få de ut så må de deles, og så opereres ut. Jeg har selv fått operert ut flere visdomstenner, så jeg kan alt om hvor vondt det er de første dagene etterpå....Slik har Chantie det nå...

Legg merke til hvor lange røttene er!

Hvorfor har så dette skjedd? Det er ikke godt å si, annet enn at hun har bitt på noe hardt. Noe kjempehardt. Det kan rett og slett være bein, for hun har fått det innimellom. Både digre bein (slike som dyrebutikker selger), samt et par fylte margbein. Som regel spiser hun bare kjøtt, brusk og innhold, men hun har nok tygd på de litt også. Eventuelt så kan det være steintygging. Hun driver ikke mye med det heller, men det har skjedd. Hun har et stort tyggebehov, så det har jeg jo prøvd å hjelpe henne med. Men nå er det selvsagt slutt på alt av ekte bein. Heller ikke grisehaler - for de er det bein inni...Det er godt man kan lære! :) Men jeg har veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke forsto dette tidligere. Jeg er også 100% sikker på at atferdsendringen jeg opplevde tidlig i vår kommer av disse knekte tennene og smerten det medfører. Mange av oss har hatt både betennelse i munnen og ødelagte tenner, så vi vet hvor ekstremt smertefullt dette er. Og hunden kjenner den samme smerten...Egentlig er det utrolig at hun ikke har vært sintere.

Røntgenbildene av tanna viser mørke felter rundt rotspissene. Det er betennelse som har ødelagt noe av kjevebeinet. Bakterier er kommet inn i tannen fra den ødelagte kronen (på toppen av tanna, det som er knekt) og vandret ned i rotspissene. Dette gir store smerter...

Etter at Chantie ødela hjørnetanna for to år siden, så har vi vært til kontroll årlig. Jeg kan glatt innrømme at jeg tenkte etter kontrollen i fjor - at "er da dette nødvendig da??". Å måtte dope ned hunden for å sjekke at alt er bra...Men det skal jeg aldri tenke mer! Jeg kjenner hundene mine godt. Jeg kjenner atferdsmønstret dems, jeg pusser tenner og sjekker munnen med mer eller mindre jevne mellomrom. Jeg lukter i både ører og munn. Enda så klarte jeg ikke å fange opp dette før det gikk så lang tid... 

En amerikansk undersøkelse hvor 2 millioner hunder inngår viser at 78% av alle hunder har problemer i munnhulen. Det sies at ca 75% av alle hunder over 2 år har problemer i munnen. Dette er mye folkens! Når fikk du sjekket hundens munn sist? Den mest vanlige "lidelsen" hos hund er munnhuleproblemer.

For - hunden kan ikke fortelle deg at den har ekstreme smerter. Den kan spise litt saktere, tygge på andre siden, eventuelt spise fortere for å få smerten vekk fortere - men den må nødvendigvis ha mat! Og Chantie er så glad i å tygge, at hun har trosset smerter i det lengste...Men før helga var det heldigvis slutt på det. Så da forsto jeg endelig hva hun har slitt med i flere måneder. 

Så - sørg for at veterinær sjekker munnhelsen til hunden din. Jeg har selv en katt som må til pers ganske snart. Men han viser ingen tegn til smerte - så da er det vel ikke noe da? Eller? 

Da er det kun våtfor noen dager, smertestillende - og null leking som innebærer bruk av munnen. Men heldigvis blir det bra:)

Tusen takk til Grue dyreklinikk for god service, god forklaring og fine bilder. 

Det er trygt å ha dyr i nærheten av god ekspertise. 

Godbiter - alfa og omega

I løpet av en treningsøkt så går det med noen godbiter. Og innimellom - når det er skikkelig vanskelige ting som skal trenes på - så trengs skikkelig gode godbiter. Mine hunder er mest glad i fiskepudding, grillpølser, ost og diverse rått kjøtt. En del av dette finner jeg i matbutikkenes tilbudsdisk, noe kan være rester etter middag eller rett og slett noe som har blitt liggende for lenge i kjøleskapet. Innimellom så skjer jo det.

Ofte så kommer jeg litt seint på at jeg trenger godbiter når jeg bestemmer meg for å trene. Det er ganske kjett å da måtte begynne å lete etter noe godt, samt å kanskje begynne å dele det opp i småbiter. Det går fort en halvtimes tid, eller tre kvarter - og det er jo tid jeg hadde tenkt å bruke på andre ting - akkurat da.

Så - derfor har jeg blitt flinkere til å "lage" godbitene når jeg har tid - dvs når de oppstår. Feks så deler jeg opp godbiter av det som blir igjen av middagsrester dersom det er mat som hunder kan få. Når jeg finner noe i kjøledisken på butikken som er kraftig nedsatt pga dato - og jeg selv ikke har tenkt å spise det, så deler jeg det opp med en gang. Det samme med ting og tang som jeg finner i kjøleskapet som jeg ikke lenger vil spise.

Bitene deles opp og fryses ned i dertil egnede bokser. Og det er pga dette at jeg skriver dette lille innlegget. For tidligere brukte jeg plastposer - som jeg kjøpte. Men så begynte jeg heller å bruke hodet - og så på hva jeg kastet av emballasje. Og det viste seg selvsagt at det kastes altfor mye plast som fint kan gjenbrukes.

Så neste gang du spiser kyllingvinger til kvelds - bit av brusken og legg det i en egen skål og beina i en annen. Brusken blir nemlig kjempegode godbiter! Frys de ned i en boks du har hatt saus eller kryddersmør - eller noe helt annet i. For når du så skal trene - så er det bare å ta opp en boks og komme deg ut på tur! Tøm godbitene ut av boksen og spre de utover en tallerken - og vips har de tint i løpet av den tida du bruker å få på deg skoa. Og skal du ikke bruke de med en gang, så er boksen veldig enkel å frakte med seg godbiter i.

Godbitene til trening skal være så små som mulig. Det vil si - så små som du får hunden din til å jobbe for. Men det er selvsagt lov å gi MANGE godbiter når den presterer ekstra godt, trenger en boost, eller bare trenger en vekker... 

Det er nyttig å ha sjekket ut hva hunden faktisk liker av godbiter. Jeg har hatt flere på kurs som sier at hunden ikke liker godbiter. Problemet da er selvsagt at det vi oppfatter som godbiter - er ikke godbiter for hunden. Veldig mange eiere har "bestemt" hva som er godbiter for hundene sine, uten å sjekke.

Jeg er glad i sjokolade, men jeg liker av en eller annen merkelig grunn ikke ren melkesjokolade. Så - en godbit for meg er sjokolade, men IKKE melkesjokolade. Og slik er det for hundene også! De har ulik smak og ulik "lyst". Så derfor må man sjekke ut hva sin hund liker. Og har man to hunder - så liker de garantert ulikt også. 

Det er kjempefestlig å servere Chantie gulrot og agurk, som hun syns er helt OK, mens Tasja bare ser dumt på meg....og tenker: "mener du virkelig at jeg skal smake på det????!!"

Så for å finne ut hva hunden din faktisk liker, så finn fram alle godbiter - penn og papir, og start sammenligningen. Tilby hunden to og to godbiter - feks på en skål med 20 cms avstand, og noter hele tiden hvilken den tar først. Til slutt vil du ha sammenlignet alle med alle - og sitter igjen med en soleklar vinner. Kanskje blir du overrasket over resultatet? 

Jeg kjenner en hund som kan gjøre hva som helst for en agurkbit!!

Dette er selvsagt ingen favoritt, dermed går det fint å trene med denne på nesa!!

Vi er dummere enn hundene våre

Tenk gjennom hvordan du uttrykker sterk, fysisk smerte. For eksempel om du knekker et bein eller har vanvittig ryggvondt. Gråter du? "Surver" du? Sukker og stønner du? Skjærer du grimaser?
Tenk på forrige gang du var skikkelig lei deg, følte sorg over å ha mistet noen eller du har gjort noe som har medført at andre lider. Hvordan uttrykte du det? Gråt du? Gikk du saktere, med lut rygg og kjente på hjelpeløsheten og tomheten innvendig?

Hvordan "ser" menneskene rundt deg at du har skikkelig fysisk smerte dersom det ikke er en gipset arm eller et knekt bein? Har du noen gang vært sjuk på en måte som ikke synes? Deprimert? Lungebetennelse? Migrene? Nakkesmerter som gir skikkelig hodepine? Har du også tenkt - eller sagt - at det er enklere med sjukdom eller skader som vises - nettopp for at andre skal forstå hvordan du har det, eller hvorfor du fungerer dårligere enn ellers?

Hva har så dette med smarte hunder å gjøre?!
Ikke så mye. Men det har alt med "dumme" mennesker å gjøre.

Fordi: Hunder kan ikke gråte. Hunder kan ikke surve, stønne, skjære grimaser eller FORTELLE oss med ord at de har vondt, at de kjenner smerte, at de er lei seg, føler sorg eller av andre årsaker har det helt elendig...Og det vi ikke ser eller forstår - tror vi ikke fins.


Hva er det som gjør at vi mennesker tror at det vi ikke ser, hører eller erfarer - ikke fins? Lenge trodde mennesker at hunder ikke kjente smerte - fordi vi ikke kunne "se" det. At de ikke har et godt, utviklet følelsesliv - fordi vi ikke forstår kommunikasjonen deres. Men det at jeg ikke tar imot signaler på smerte og sorg hos andre levende vesener, betyr selvsagt ikke at det ikke eksisterer i andre... Dessverre viser forskning at også fisk har et godt utviklet system for å kjenne stress og smerte. Tenk litt på det...

Så, hvorfor bruker fortsatt mange hundeeiere halsbånd - og enda verre: strupebånd - på hundene sine? Hensikten, antar jeg, handler om å ha kontroll på hunden sin, ved å styre den med et tau rundt halsen som er en av hundens mest sårbare partier på kroppen. Og det handler selvsagt ene og alene om at vi vil tvinge hunden til å gå pent - ellers så strammer vi til (dvs vi er jo uskyldige - det er hunden selv som strammer til!) og det gjør vondt. Men forstår vi HVOR vondt det gjør?? Mange sier at hunden ikke bryr seg eller tar skade av det. Hvordan kan de si det? Hvordan skulle hunden oppført seg for å få eieren til å innse at dette gjør ulidelig vondt?

Ved å bjeffe? Tipper på at eieren da bare strammer litt ekstra til for å få den til å være rolig.
Ved å glefse? Eieren vil garantert røske til, for nå er jo hunden umulig.
Ved å legge seg ned? Eieren vil dra den opp, for nå er den ulydig og håpløs...
Hvilken atferd forventer du av hunden hvis den skal kunne fortelle deg at dette gjør forferdelig vondt?

Hvordan reagerer du på sterk smerte eller frykt? Jeg har selv opplevd å bli så skremt at jeg har slått (aggressiv atferd) i refleks. Dersom en hund reagerer på sterk smerte (eller frykt) ved en aggresjonsatferd så vil den trolig ikke få sympati og omsorg - som den trenger, men heller straff og kjeft....

Skjønner du hvor jeg vil?

Har du noen gang hatt så magesmerter at du har gått krokete? Eller så mye isjiasvondt at det har vært vanskelig å gå uten å halte? Har du hatt hodepine som viser seg stammer fra en betent skulder eller stram nakke? Hvordan kunne de rundt deg vite hva slags smerter du hadde - og hvor det egentlige problemet var? Jo - du sa det. Eller legen hjalp deg ved å lokalisere problemet ved hjelp av røntgen, blodprøver og samtale.

Når hunden din halter - tenker du da at det er noe feil med beinet, eller forstår du at det kan komme fra ryggen og/eller nakken? Når hunden din knurrer eller nekter å bli med når du vil finne på noe gøy, forstår du da at den kan ha mageknip, tannverk eller nakkevondt? Nå hunden oppfører seg rart mot andre folk og eller dyr - helt uten forvarsel, tenker du da at dette dreier seg om smerte, eller tror du den er "lei"?

Jeg sa en gang til en elgjeger at det verste jeg kan tenke på er at jegere skyter elgkalver mens foreldrene (eller mor) er til stede. I utgangspunktet syns jeg drap på ungdyr er horribelt, og enda verre er det selvsagt at mor er med når det skjer. Elgjegeren svarte da at det gikk greit. Elgen bryr seg så lite for den skriker bare fælt noen minutter og så er den borte... Jeg tør vel påstå at DET er en særdeles dårlig tolkning. Hva skulle elgmor gjort?? Hun har opplevd at barnet blir drept og hun frykter selvsagt også for sitt liv. Hun kan ikke skrike i timesvis rundt den døde elgkalven...Men det at hun blir stille og forlater åstedet betyr ikke at "det gikk over". Det er heller ikke slik med oss mennesker. Om du opplever stor sorg, så kjenner du ikke bare sorg i de øyeblikkene som tårene renner...

Vi mennesker har dessverre veldig liten forståelse og empati for det vi ikke ser. Og for det vi ikke selv enkelt kan forstå. Vi tolker aggressiv atferd hos hund stort sett negativt. At hunden er sint, ustabil eller farlig. Vi er dårlige til å ta inn over oss at hunden har en helt annen måte å kommunisere på enn oss. Og at hunden faktisk mangler mange av våre uttrykksmåter når det kommer til følelser. Det burde vi snart ha begynt å ta inn over oss....Det er fordi vi mennesker er så dårlig på å "kjenne" empati, at vi har måtte utvikle gråt med tårer og lyd for at andre skal forstå det. Hunder har ikke hatt behov for dette - fordi de senser og opplever på en annen måte enn oss.

Dersom hunder kunne felle tårer, så hadde vi nok hatt mye mer forståelse for dyrene våre enn vi har i dag...Det er altså oss det kommer an på.

Tenk litt på det.....Når tror du hunden din "gråt" sist?